12. Løvinden i Barselseng.
En Løves Fru Gemal nedkom engangi Barselseng. Strax hele Skoven sangaf Glæde; Dyrene lykønskende indfindesig hos den stolte Regentinde.Fra Morgendæmring og til Sol gik nedhun for Opvartninger ei havde Fred.Blandt Andre kom en næseviis Rævinde,et lille Ting, som nys var blevet til Mamafor fire smaa rødhaarede Unger:og her fandt hun kun een — “Hvad Hærværk er det da,udbrød hun spodsk, for hvilket disse Tungersaa ydmyg slikke Eders Naades Lab,og spærre op saa mangt et hykkelsk Gab13i Frydeskrig og dum Lovtale?Hvor disse Store dog af lidt kan prale,og gjøre vidt og bredt af ingen Ting!Jo men det er en Sag! Nei, Eders Naade, bringsom jeg, tre fire Fostre frem,se det, det har Respekt og Fynd og Klem.“ —
Mon Barselkonen taug til den Bebreidelse?“Bliv ved din Frugtbarhed! (hun svared smilende)Af Pøbel man den største Hob behøver,jeg føder ikkun faa, men det er — Løver.“
Spørg ei, hvor meget en Forfatter skrev,men altid spørg, hvor godt og skjønt det blev.Lucil blev aldrig rost, fordi han kunde bydeen stridig Strøm af Vers fra ødsle Pen at flyde;skjøndt ogsaa dette Pund har noget Gavn ved sig,saa længe Speceri til Kræmmerhuse trænger,og det ei Mode bliri Urteboderne at bruge reent Papir.Apollo’s Krone ei af Strofers Antal hænger:hvor lidt skrev Persius, og blev udødelig!
(E. Storm.)
12. Løvinnen i barselseng.
En Løves fru Gemal nedkom engangi barselseng. Straks hele skogen sangav glede; Dyrene lykkønskende innfinnesig hos den stolte regentinne.Fra morgendemring og til sol gikk nedhun for oppvartninger ei hadde Fred.Blant andre kom en nesevis revinne,et lille ting, som nys var blitt til Mamafor fire små rødhårede unger:og her fant hun kun een — “Hvad hærverk er det da,utbrøt hun spotsk, for hvilket disse tungerså ydmyk slikke Eders nådes Lab,og sperre opp så mangt et hykkelsk gap13i frydeskrik og dum lovtale?Hvor disse Store dog av litt kan prale,og gjøre vidt og bredt av ingen ting!Jo men det er en Sag! Nei, Eders nåde, bringsom jeg, tre fire fostre frem,se det, det har respekt og fynd og klem.“ —
Mon Barselkonen tidde til den bebreidelse?“Bli ved din fruktbarhet! (hun svarte smilende)Av Pøbel man den største hop behøver,jeg føder ikkun få, men det er — løver.“
Spør ei, hvor meget en forfatter skrev,men alltid spør, hvor godt og skjønt det ble.Lucil ble aldri rost, fordi han kunne byen stridig strøm av vers fra ødsle Pen å flyte;skjønt også dette pund har noe Gavn ved seg,så lenge speseri til kremmerhus trenger,og det ei mote bliri urtebodene å bruke rent papir.Apollo’s krone ei av Strofers antall henger:hvor litt skrev Persius, og ble udødelig!
(E. Storm.)