28

Det er — som allerede nevnt — våre domstoler. Men grunnloven omhandler kun de to høieste domstoler: Riksretten og Høiesterett.

Riksretten er en domstol for sig selv, som i første og siste instans dømmer statsrådets, Høiesteretts og Stortingets medlemmer for de forbrydelser som omhandles i ansvarlighetsloven av 1828. Den er således en straffedomstol, som består av Lagtinget og Høiesterett, og Lagtingets president har forsætet.

Hvis Lagtinget får over 31 medlemmer og Høiesterett over 9, skal Riksretten bestå av Lagtingets president og Høiesteretts formann samt 30 lagtingsmedlemmer og 8 høiesterettsassessorer, som uttas ved loddtrekning.

Den anklagede kan uten å angi nogen grunn skyte ut inntil en tredjedel av rettens medlemmer, som dog aldri må være under 15. De nærmere regler om Riksretten fins i riksrettsreglementet av 18de september 1815.

Høiesterett er den dømmende makts viktigste organ, og den høieste beskytter av borgernes rettigheter. Den «dømmer i siste instans», sier grunnlovens § 88. Men av hensyn til de nye prosesslover fikk paragrafen i 1911 det tillegg at innskrenkninger 29i adgangen til å erholde Høiesteretts avgjørelse kan «bestemmes ved lov».

Høiesterett skal efter grunnlovens § 88 bestå av minst 7 medlemmer (en formann og 6 assessorer). Så mange dommere må delta i hver saks avgjørelse, men de behøver ikke å være enige; flertallets mening blir dom.

For tiden har Høiesterett 22 faste medlemmer (14 ordinære og 9 ekstraordinære) og derhos en del som tilkalles leilighetsvis. Den kan deles i to avdelinger. Men ved lov av 25de juni 1926 har vi fått den viktige forandring, at visse særlig viktige rettsspørsmål skal avgjøres ved kjennelse av den samlede rett. Dette gjelder spørsmål om fravikelse av Høiesteretts tidligere rettsopfatning og om en lov eller stortingsbeslutning er grunnlovstridig.

Tre av Høiesteretts medlemmer utgjør «kjæremålsutvalget», hvortil forskjellige kjennelser i straffesaker påankes.

Den militære Høiesterett blev ophevet i 1920 (se grl. § 89).

«Høiesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes» (grl. § 90). En Høiesteretts straffedom kan kongen formilde ved benådning. I en riksrettsdom kan kongen kun foreta den forandring at han fritar en dødsdømt fra å miste livet (grl. § 20).

28

Det er — som allerede nevnt — våre domstoler. Men grunnloven omhandler kun de to høyeste domstoler: Riksretten og Høiesterett.

Riksretten er en domstol for seg selv, som i første og siste instans dømmer statsrådets, Høiesteretts og Stortingets medlemmer for de forbrytelser som omhandles i ansvarlighetsloven av 1828. Den er således en straffedomstol, som består av Lagtinget og Høiesterett, og Lagtingets president har forsetet.

Hvis Lagtinget får over 31 medlemmer og Høiesterett over 9, skal Riksretten bestå av Lagtingets president og Høiesteretts formann samt 30 lagtingsmedlemmer og 8 høyesterettsassessorer, som uttas ved loddtrekning.

Den anklagede kan uten å angi noen grunn skyte ut inntil en tredjedel av rettens medlemmer, som dog aldri må være under 15. De nærmere regler om Riksretten fins i riksrettsreglementet av 18de september 1815.

Høyesterett er den dømmende makts viktigste organ, og den høyeste beskytter av borgernes rettigheter. Den «dømmer i siste instans», sier grunnlovens § 88. Men av hensyn til de nye prosesslover fikk paragrafen i 1911 det tillegg at innskrenkninger 29i adgangen til å erholde Høiesteretts avgjørelse kan «bestemmes ved lov».

Høyesterett skal etter grunnlovens § 88 bestå av minst 7 medlemmer (en formann og 6 assessorer). Så mange dommere må delta i hver saks avgjørelse, men de behøver ikke å være enige; flertallets mening blir dom.

For tiden har Høiesterett 22 faste medlemmer (14 ordinære og 9 ekstraordinære) og derhos en del som tilkalles leilighetsvis. Den kan deles i to avdelinger. Men ved lov av 25de juni 1926 har vi fått den viktige forandring, at visse særlig viktige rettsspørsmål skal avgjøres ved kjennelse av den samlede rett. Dette gjelder spørsmål om fravikelse av Høiesteretts tidligere rettsoppfatning og om en lov eller stortingsbeslutning er grunnlovstridig.

Tre av Høiesteretts medlemmer utgjør «kjæremålsutvalget», hvortil forskjellige kjennelser i straffesaker påankes.

Den militære Høiesterett ble opphevet i 1920 (se grl. § 89).

«Høiesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes» (grl. § 90). En Høiesteretts straffedom kan kongen formilde ved benådning. I en riksrettsdom kan kongen kun foreta den forandring at han fritar en dødsdømt fra å miste livet (grl. § 20).