[1]

1. Norges land er Norges rike eller den norske stats territorium; det vil si det jordområde som er underlagt norsk statsmyndighet.

Norges land er det norske folks hjem, dets eldgamle umistelige eiendom. Det er en livsbetingelse for den norske stats fremtidige beståen, og derfor sier grunnlovens § 1 at Norges rike er udelelig og uavhendelig. Heri ligger at de norske statsmakter aldri med sin fri vilje kan avstå nogen del av riket til en fremmed stat eller dele det op i flere stater. De norske statsmakter har således ikke den samme rådighet over Norges land som en bonde over sin jordeiendom; ti en bonde kan eksistere uten jordeiendom, han kan flytte til byen eller han kan utvandre; men Norges folk ikke flytte eller utvandre uten at Norges rike går til grunne.

2. Grenser. Norges grense er mot nord, vest og syd bestemt av naturen (havet); men mot øst er den fastsatt ved grensetraktater med Sverige av 1661, jfr. kgl. resolusjon av 15de mars 1904 (for Bohuslän) og 1751 (den øvrige riksgrense mot Sverige og Finnland) og med Russland i 1826. Den nye grenseregulering mot Finnland er av 28de april 21924, jfr. konvensjonen om den internasjonale vassdragsrett i Pasvik og Jakobselv av 14de februar 1925.

3. Sjøterritoriet. Til Norges rike hører også en del av det Norge omgivende hav, som kalles sjøterritoriet. Dette strekker sig en sjømil (= 1 geografisk mil eller 4 kvartmil) fra den ytterste ø eller holme som ved lavvande ikke overskylles av sjøen (se kancellipromemoria av 25de februar 1812). Sjøterritoriets grense mot Sverige er fastsatt ved voldgiftsdom i Haag av 23de oktober 1909 og mot Finnland i grensekonvensjonen av 28de april 1924.

På Norges sjøterritorium har som regel Norges innvånere enerett til fiskeri og annen fangst, og den norske statsmakt kan der kreve respekt for norsk lov. Men da havet som ferdselsvei står åpent for alle, kan den norske stat ikke forby fremmede skiber å seile over sjøterritoriet, ja ikke engang fremmede krigsskiber; derimot kan den forby fremmede krigsskiber å holde sjøslag på vårt sjøterritorium.

Til norsk territorium henregnes også norsk skib i rum sjø.

7. Spitsbergen (Svalbard) med Bjørnøen Ved en traktat, som på Norges vegne blev undertegnet i Paris den 9de februar 1920, er der overdradd Norge «full og uinnskrenket høihetsrett over Spitsbergenøgruppen, som foruten Bjørnøen (Beeren Eiland) omfatter alle øer mellem 10° og 35° øst for Greenwich og mellem 74° og 81° nordlig bredde.» Men alle traktatmakters undersåtter forbeholdes like næringsrettigheter tillands og tilvanns på dette område, og i Norge skal de behandles likt med de «mestbegunstigede» fremmede nasjoner. Den norske stat eller dens undersåtter får ingen særrettigheter med hensyn til bergverksdriften på øene, og den bergverkslov, som Norge skal utgi for øgruppen, skal approberes av alle traktatmakter. Skatter og avgifter, som avkreves der oppe, skal kun anvendes til øens eget beste. Øene skal ikke anvendes som flåtebasis og der kan ikke anlegges festningsverker. Norges suverænitet er således meget 3sterkt begrenset. Loven om Svalbard er av 7de juli 1925 og trådte i kraft 14de august s. å. Samtidig trådte også bergverksordningen for Svalbard i kraft (kgl. resol. 8de august 1925).

1

1. Norges land er Norges rike eller den norske stats territorium; det vil si det jordområde som er underlagt norsk statsmyndighet.

Norges land er det norske folks hjem, dets eldgamle umistelige eiendom. Det er en livsbetingelse for den norske stats fremtidige beståen, og derfor sier grunnlovens § 1 at Norges rike er udelelig og uavhendelig. Heri ligger at de norske statsmakter aldri med sin fri vilje kan avstå noen del av riket til en fremmed stat eller dele det opp i flere stater. De norske statsmakter har således ikke den samme rådighet over Norges land som en bonde over sin jordeiendom; ti en bonde kan eksistere uten jordeiendom, han kan flytte til byen eller han kan utvandre; men Norges folk ikke flytte eller utvandre uten at Norges rike går til grunne.

2. Grenser. Norges grense er mot nord, vest og syd bestemt av naturen (havet); men mot øst er den fastsatt ved grensetraktater med Sverige av 1661, jfr. kgl. resolusjon av 15de mars 1904 (for Bohuslän) og 1751 (den øvrige riksgrense mot Sverige og Finnland) og med Russland i 1826. Den nye grenseregulering mot Finnland er av 28de april 21924, jfr. konvensjonen om den internasjonale vassdragsrett i Pasvik og Jakobselv av 14de februar 1925.

3. Sjøterritoriet. Til Norges rike hører også en del av det Norge omgivende hav, som kalles sjøterritoriet. Dette strekker seg en sjømil (= 1 geografisk mil eller 4 kvartmil) fra den ytterste ø eller holme som ved lavvann ikke overskylles av sjøen (se kancellipromemoria av 25de februar 1812). Sjøterritoriets grense mot Sverige er fastsatt ved voldgiftsdom i Haag av 23de oktober 1909 og mot Finnland i grensekonvensjonen av 28de april 1924.

På Norges sjøterritorium har som regel Norges innvånere enerett til fiskeri og annen fangst, og den norske statsmakt kan der kreve respekt for norsk lov. Men da havet som ferdselsvei står åpent for alle, kan den norske stat ikke forby fremmede skiber å seile over sjøterritoriet, ja ikke engang fremmede krigsskip; derimot kan den forby fremmede krigsskip å holde sjøslag på vårt sjøterritorium.

Til norsk territorium henregnes også norsk skip i rom sjø.

7. Spitsbergen (Svalbard) med Bjørnøen Ved en traktat, som på Norges vegne ble undertegnet i Paris den 9de februar 1920, er der overdradd Norge «full og uinnskrenket høyhetsrett over Spitsbergenøgruppen, som foruten Bjørnøen (Beeren Eiland) omfatter alle øyer mellom 10° og 35° øst for Greenwich og mellom 74° og 81° nordlig bredde.» Men alle traktatmakters undersåtter forbeholdes like næringsrettigheter tillands og tilvanns på dette område, og i Norge skal de behandles likt med de «mestbegunstigede» fremmede nasjoner. Den norske stat eller dens undersåtter får ingen særrettigheter med hensyn til bergverksdriften på øyene, og den bergverkslov, som Norge skal utgi for øgruppen, skal approberes av alle traktatmakter. Skatter og avgifter, som avkreves der oppe, skal kun anvendes til øens eget beste. Øyene skal ikke anvendes som flåtebasis og der kan ikke anlegges festningsverker. Norges suverenitet er således meget 3sterkt begrenset. Loven om Svalbard er av 7de juli 1925 og trådte i kraft 14de august s. å. Samtidig trådte også bergverksordningen for Svalbard i kraft (kgl. resol. 8de august 1925).