Det er inkje stort, som me veit um fedrarne vaare i den fyrste tidi; det finst korkje bøker elder segner, som fortel um den. Men i den seinaste tidi hev dei funnet ymse ting paa marki og i kjempehaugar, og av dei kann me sjaa, at i den aller-eldste tidi budde det folk her, som hadde reidskap og vaapn av bein og stein, og livde av aa fiska og veida dyr. Denne tidi kallar dei steinalderen. Seinare hadde dei reidskap og vaapn av bronse, ei blanding av kopar og tinn. I den tidi hadde dei husdyr og dyrkad jordi og hadde store baatar elder skip, som ein kann sjaa av »helleristningarne« (elder bergskrifti) dei kallar, som mange stader er innhoggne paa bergi, og som dei trur skriv seg fraa denne tidi. Denne tidi kallar dei bronsealderen. Seinare, umkring Kristi tider, hadde dei reidskap og vaapn av jarn. Denne tidi kallar dei jarnalderen. I den eldre jarnalderen hadde dei ei skrift, som dei kallad runer, som dei hadde lagat fyr det meste etter det latinske elder eit annat sudeuropæiskt alfabet, og av
1
2rune-innskrifterne fraa den tidi kann me sjaa, at dei talad eit maal, som liknar paa det norske, men var fælt gamaldagslegt. I den yngre jarnalderen (fraa det 7de aarhundrad etter Kristus) var runeskrifti myket forandrad, og maalet myket meir likt det seinare norske maalet.
Det finst inkje so mange merke i Norig etter steinalderen og bronsealderen som i Danmark og synsteluten av Sverik. Norig var soleids mindre bygt daa.
Fraa jarnalderen finst det mange merke baade i Norig og Sverik og Danmark.
Truleg budde alt fraa steinalderen dei same folki i desse landi, som endaa bur her, fraa Eideren i Danmark til Lofoten i Norig.