82

Alle ved at det hvert aar blir fisket millioner af torsk oppe ved Lofoten og Finmarken. Det er kanske mindre kjendt, at der er umaadelige torskestimer ved Spitsbergen 83ogsaa. I midten af august 1878 laa tre baader fra fartøiet «Isbjørnen» og fisked ved de norske øer ved nordvest-pynten af Spitsbergen. Disse baader havde tilsammen seks mand om bord, og disse seks mand fisked i tolv timer med haandsnøre 2 253 torsk, det vil sige en fisk hvert andet minut.

En anden gang fanged en ishavs-skipper oppe ved Spitsbergen en torsk som havde en gammel fiskekrog i sig. Forsynnen sad endnu i angelen, og det var slet ikke den slags forsynn eller snøre som en bruger oppe ved Spitsbergen. Men alle ishavs-farerne vidste, at ved Lofoten og Finmarken bruger fiskerne den slags fortom som fisken havde i sig. Havde torsken da været i Norge? Kan godt være. Nede fra havbunden reiser det sig en mur, en egg eller havbro, som rækker helt fra Spitsbergens nordpynt og til Lofoten. Her er ligesom en slagen landevei for skreien, og her kan den, om den vil, svømme frem og tilbage. Det gjør den ogsaa. Ingen har nogensinde fanget torskunger eller smaatorsk ved Spitsbergen, ingen har nogensinde fundet mængder af torskerogn flydende i sjøen der oppe. Naar det nærmer sig den tiden skreien skal gyde, saa begynder den at reise sydover paa den store landevei dybt nede under sjøen, indtil den kommer til havet udenfor Lofotens 84kyster. Her siger den ind mellem øerne til sine legepladser. Derfor har Lofoten fra umindelige tider været det sted hvor det var det største og visseste skreifiske.

Men hvorfor holder skreien sig netop paa denne store havbroen? Jo, den fuldvoksne skrei liker bedst sild. Og silden lever igjen af en mængde ørsmaa dyr; men denne sildemad eller aate, som den kaldes, findes især hvor det er sterkt strømras i sjøen, og det er det netop ved havbroen, hvor den helder brat ned mod dybet. Altsaa: Skreien søger silden, silden søger aaten, aaten kommer med strømmene, og strømmene mødes ved de bratte banker. Derfor holder skreien til paa havbroen. Men aaten, sildemaden, er ørende smaa dyr, har vi sagt; de skal ogsaa have sin mad. Hvor kommer den fra? Høit oppe i Ishavet findes det en slags hav-slim, som farver havet milevidt. Det findes især der hvor hav-isen smelter for sommervarmen, og stundom kan en se tykke lag af dette slimet under isflakene. Det kommer fra havet omkring polerne og føres sydover med strømmen. Af dette slimet lever sildeaaten. Naar vi altsaa spør: hvor kommer de først fra, disse store havets rigdomme som skjænkes vort fattige folk hvert aar, saa maa vi gaa til havslimet høit oppe under Nordpolen, hvor isen fylder havene, og hvor alt synes at være menneskene imod. Saa viselig laget er det i naturen. Hvis det ikke gik en varm strøm langs Norges kyst, saa kunde havet ikke holde sig aabent, og saa var det ikke raad at fiske der, og hvis det ikke var is nordenfor, og en kold strøm som gik sydover, saa var det ikke millioner af torsk at fange! Fra isen kommer havslimet, af slimet lever aaten, af aaten lever silden, af silden lever torsken. Det er en ramse som i eventyret. Det er mange ting i naturen som er vidunderligere end et eventyr.

82

Alle ved at det hvert år blir fisket millioner av torsk oppe ved Lofoten og Finmarken. Det er kanskje mindre kjent, at der er umåtelige torskestimer ved Spitsbergen 83også. I midten av august 1878 lå tre båter fra fartøyet «Isbjørnen» og fisket ved de norske øyer ved nordvest-pynten av Spitsbergen. Disse båter hadde tilsammen seks mann om bord, og disse seks mann fisket i tolv timer med håndsnøre 2 253 torsk, det vil si en fisk hvert annet minutt.

En annen gang fanget en ishavs-skipper oppe ved Spitsbergen en torsk som hadde en gammel fiskekrok i seg. Forsynnen satt ennå i angelen, og det var slett ikke den slags forsynn eller snøre som en bruker oppe ved Spitsbergen. Men alle ishavs-farerne visste, at ved Lofoten og Finmarken bruker fiskerne den slags fortom som fisken hadde i seg. Hadde torsken da vært i Norge? Kan godt være. Nede fra havbunnen reiser det seg en mur, en egg eller havbro, som rekker helt fra Spitsbergens nordpynt og til Lofoten. Her er likesom en slagen landevei for skreien, og her kan den, om den vil, svømme frem og tilbake. Det gjør den også. Ingen har noensinne fanget torskunger eller småtorsk ved Spitsbergen, ingen har noensinne funnet mengder av torskerogn flytende i sjøen der oppe. Når det nærmer seg den tiden skreien skal gyte, så begynner den å reise sydover på den store landevei dypt nede under sjøen, inntil den kommer til havet utenfor Lofotens 84kyster. Her sier den inn mellom øyene til sine legeplasser. Derfor har Lofoten fra uminnelige tider vært det sted hvor det var det største og visseste skreifiske.

Men hvorfor holder skreien seg nettopp på denne store havbroen? Jo, den fullvoksne skrei liker best sild. Og silden lever igjen av en mengde ørsmå dyr; men denne sildemad eller åte, som den kalles, finnes især hvor det er sterkt strømras i sjøen, og det er det nettopp ved havbroen, hvor den heller brat ned mot dypet. Altså: Skreien søker silden, silden søker åten, åten kommer med strømmene, og strømmene møtes ved de bratte banker. Derfor holder skreien til på havbroen. Men åten, sildematen, er ørende små dyr, har vi sagt; de skal også ha sin mat. Hvor kommer den fra? Høyt oppe i Ishavet finnes det en slags hav-slim, som farger havet milevidt. Det finnes især der hvor hav-isen smelter for sommervarmen, og stundom kan en se tykke lag av dette slimet under isflakene. Det kommer fra havet omkring polene og føres sydover med strømmen. Av dette slimet lever sildeåten. Når vi altså spør: hvor kommer de først fra, disse store havets rigdomme som skjenkes vårt fattige folk hvert år, så må vi gå til havslimet høyt oppe under Nordpolen, hvor isen fyller havene, og hvor alt synes å være menneskene imot. Så viselig laget er det i naturen. Hvis det ikke gikk en varm strøm langs Norges kyst, så kunne havet ikke holde seg åpent, og så var det ikke råd å fiske der, og hvis det ikke var is nordenfor, og en kald strøm som gikk sydover, så var det ikke millioner av torsk å fange! Fra isen kommer havslimet, av slimet lever åten, av åten lever silden, av silden lever torsken. Det er en ramse som i eventyret. Det er mange ting i naturen som er vidunderligere enn et eventyr.