182. Tillid.
171
Mit øie, Fader! ser til dig;dit øie se igjen til mig!Du føder med dit ord min sjæl,giv da mit legem og sin del!
Om det som jeg skal kalde mit,mod det som andre fik, blev lidt,tag du velsignelsen ei bort,saa skal det lille vorde stort.
Din milde haand, som alting kan,som deler ud af land og vand,o, til os alle ræk den ud!Velsign dit folk, velsign os, Gud!
182. Tillit.
171
Mitt øye, Fader! ser til deg;ditt øye se igjen til meg!Du føder med ditt ord min sjel,gi da mitt legeme og sin del!
Om det som jeg skal kalle mitt,mot det som andre fikk, ble litt,tag du velsignelsen ei bort,så skal det lille vorde stort.
Din milde hånd, som alting kan,som deler ut av land og vann,o, til oss alle rekk den ut!Velsign ditt folk, velsign oss, Gud!