32

Eirik Raude fra Jæren var bosatt på Island. Derfra seilte han til Grønland med alt sitt folk. Eirik Raudes sønn, Leiv, kom fra Grønland til Norge, om våren før slaget ved Svold; da fikk Olav Tryggvesson ham til å ta imot den kristne tro. Siden seilte Leiv vestover havet igjen. Han fikk hårdt vær, drev langt sydover og kom til et vakkert land som ingen før hadde hørt noget sikkert om. Der var meget laks i elvene, gresset stod grønt hele vinteren, og der vokste usådde hveteakrer og vin. Derfor kalte Leiv landet Vinland det gode (Nordamerika). Næste vår lastet han skibet sitt med tømmer, drog nordover til Grønland igjen og forkynte kristendommen der. Siden kalte folket ham Leiv den hepne (ɔ: heldige). I den følgende tid blev der gjort ikke så få ferder fra Grønland til Vinland. Men reisen var så lang at mange av skibene aldri nådde frem; derfor blev veien dit glemt efter hvert. 33Olav Haraldsson den hellige (1016—1030). Olav var sønn av småkongen Harald Grenske i Vestfold og hans dronning Åsta. Da Harald Grenske var blitt innebrent i Sverige av Sigrid Storråde, giftet Åsta sig med småkongen Sigurd Syr (ɔ: svin) på Ringerike, og hos ham vokste Olav op; han blev sterk og breivoksen, hadde kvasse øine og rødt skjegg. Da Olav var 12 år gammel, seilte han i viking til Østersjøen for å hevne far sin. Derefter herjet han i Vesterlandene, like syd til Njørvasund (Gibraltar). En vinter var han i besøk i Normandi, og der lærte han den kristne tro.

Efter slaget ved Svold hadde Svein Tjugeskjegg, Olav sveakonge og Eirik jarl delt Norge mellem sig. Men Eirik jarl og Svein, bror hans, fikk styre hele landet. Siden la Svein Tjugeskjegg også England under sig. Efter Sveins død tok hans sønn Knut den mektige makten over England, og da måtte Eirik jarl i Norge seile til England med mennene sine for å hjelpe Knut. — Den gang da Olav fikk tidenden om dette, var han i Nordengland. Han seilte straks til Norge med bare to skib; med dem vilde han prøve å vinne landet. Han gjestet mor sin på Ringerike og fikk folkehjelp og mange skib hos slektningene sine der. Om ikke lenge kom Svein jarl seilende østover mot Viken med en stor flåte fra Trøndelag og Vestlandet. Olav møtte ham ved Nesjar (Brunlanes) og vant efter en hård strid (1016). Derefter reiste Olav fra ting til ting, og overalt tok folket ham

3 — Lødøen: Norges historie.

34til konge. — Straks efter bygde han Borg (nu Sarpsborg) til vern mot Sverige; der skulde folket i Viken ha tingplassen sin (Borgarting lagdømme).

På Oplandene hadde Olav Tryggvesson ikke rukket å forkynne kristendommen. Derfor fór Olav Haraldsson nordover der med 360 mann; han tvang bøndene til å bryte ned hovene sine, og de måtte bygge minst én kirke for hvert fylke i steden. På tingene hadde de før blotet til æsene; nu måtte de i steden holde drikkelag til ære for Kristus og Jomfru Maria. Alt dette tvang Olav dem til å sette inn i lovene; det blev siden kalt »St. Olavs lov«. Den gang rådde det 5 småkonger på Oplandene. De blev til slutt så harme på Olav at de holdt et møte på Ringsaker og rådslo om å drepe ham. Men om natten kom Olav roende til Ringsaker, slo ring om husene og fanget alle kongene. — Heller ikke i Trøndelag vilde bøndene slutte med å blote. Men så drepte Olav høvdingen deres, Ølve på Egge, og snart var det ikke en avdal eller ut-ø i Olavs rike hvor det fantes hedenske menn. Ølves enke blev gift med Kalv Arnesson fra Giske.

32

Eirik Raude fra Jæren var bosatt på Island. Derfra seilte han til Grønland med alt sitt folk. Eirik Raudes sønn, Leiv, kom fra Grønland til Norge, om våren før slaget ved Svold; da fikk Olav Tryggvesson ham til å ta imot den kristne tro. Siden seilte Leiv vestover havet igjen. Han fikk hårdt vær, drev langt sydover og kom til et vakkert land som ingen før hadde hørt noe sikkert om. Der var meget laks i elvene, gresset stod grønt hele vinteren, og der vokste usådde hveteåkrer og vin. Derfor kalte Leiv landet Vinland det gode (Nordamerika). Neste vår lastet han skipet sitt med tømmer, drog nordover til Grønland igjen og forkynte kristendommen der. Siden kalte folket ham Leiv den hepne (ɔ: heldige). I den følgende tid ble der gjort ikke så få ferder fra Grønland til Vinland. Men reisen var så lang at mange av skipene aldri nådde frem; derfor ble veien dit glemt etter hvert. 33Olav Haraldsson den hellige (1016—1030). Olav var sønn av småkongen Harald Grenske i Vestfold og hans dronning Åsta. Da Harald Grenske var blitt innebrent i Sverige av Sigrid Storråde, giftet Åsta seg med småkongen Sigurd Syr (ɔ: svin) på Ringerike, og hos ham vokste Olav opp; han ble sterk og breivoksen, hadde kvasse øyne og rødt skjegg. Da Olav var 12 år gammel, seilte han i viking til Østersjøen for å hevne far sin. Deretter herjet han i Vesterlandene, like syd til Njørvasund (Gibraltar). En vinter var han i besøk i Normandi, og der lærte han den kristne tro.

Etter slaget ved Svold hadde Svein Tjugeskjegg, Olav sveakonge og Eirik jarl delt Norge mellom seg. Men Eirik jarl og Svein, bror hans, fikk styre hele landet. Siden la Svein Tjugeskjegg også England under seg. Etter Sveins død tok hans sønn Knut den mektige makten over England, og da måtte Eirik jarl i Norge seile til England med mennene sine for å hjelpe Knut. — Den gang da Olav fikk tidenden om dette, var han i Nordengland. Han seilte straks til Norge med bare to skip; med dem ville han prøve å vinne landet. Han gjestet mor sin på Ringerike og fikk folkehjelp og mange skip hos slektningene sine der. Om ikke lenge kom Svein jarl seilende østover mot Viken med en stor flåte fra Trøndelag og Vestlandet. Olav møtte ham ved Nesjar (Brunlanes) og vant etter en hård strid (1016). Deretter reiste Olav fra ting til ting, og overalt tok folket ham

3 — Lødøen: Norges historie.

34til konge. — Straks etter bygde han Borg (nå Sarpsborg) til vern mot Sverige; der skulle folket i Viken ha tingplassen sin (Borgarting lagdømme).

På Oplandene hadde Olav Tryggvesson ikke rukket å forkynne kristendommen. Derfor fór Olav Haraldsson nordover der med 360 mann; han tvang bøndene til å bryte ned hovene sine, og de måtte bygge minst én kirke for hvert fylke i stedet. På tingene hadde de før blotet til æsene; nå måtte de i stedet holde drikkelag til ære for Kristus og Jomfru Maria. Alt dette tvang Olav dem til å sette inn i lovene; det ble siden kalt »St. Olavs lov«. Den gang rådde det 5 småkonger på Oplandene. De ble til slutt så harme på Olav at de holdt et møte på Ringsaker og rådslo om å drepe ham. Men om natten kom Olav roende til Ringsaker, slo ring om husene og fanget alle kongene. — Heller ikke i Trøndelag ville bøndene slutte med å blote. Men så drepte Olav høvdingen deres, Ølve på Egge, og snart var det ikke en avdal eller ut-ø i Olavs rike hvor det fantes hedenske menn. Ølves enke ble gift med Kalv Arnesson fra Giske.