166. Hundehvalpen.
Den var saa buttet, saa tyk, saa blød,dens lille snude var rosenrød;ei mere den ønsked i verden, naarden fik af sin moder en melketaar.Da den fik øine og kunde se,hvor maatte alle smaabørnene le;da logred den med sin lille hale,den kunde jo slet ikke bedre tale.Hei, tænkte den, hvad er det for en ting?saa rendte den efter halen omkring;men halen løb med; da jubled den: „vaf!“Det spaa’de dens moder sig meget af.
166. Hundevalpen.
Den var så buttet, så tykk, så bløt,dens lille snute var rosenrød;ei mer den ønsket i verden, nården fikk av sin mor en melketåre.Da den fikk øyne og kunne se,hvor måtte alle småbarnene le;da logret den med sin lille hale,den kunne jo slett ikke bedre tale.Hei, tenkte den, hva er det for en ting?så rendte den etter halen omkring;men halen løp med; da jublet den: „vaf!“Det spaa’de dens mor seg meget av.