En ulv havde faaet et ben fast i halsen og løb i største angst og pine frem og tilbage og bønfaldt ethvert dyr, den mødte, om hjælp, og lod tillige falde et ord om en rigtig smuk belønning. Bevæget ved dens bønner og løfter vovede en trane sit lange neb ned i ulvens strube og trak benet ud. Derpaa bad den meget beskedent om den lovede belønning. Men da gren ulven og viste tænder og svarede med tilsyneladende harme: «Utaknemmelige kræ! At bede mig om belønning, uagtet du har faaet dit hoved helt og holdent tilbage, efterat du har havt det inde i en ulvs gab!»
132. Ulven og tranen.
106
132. Ulven og tranen.
106
En ulv hadde fått et ben fast i halsen og løp i største angst og pine frem og tilbake og bønnfalt ethvert dyr, den møtte, om hjelp, og lot tillike falle et ord om en riktig smuk belønning. Beveget ved dens bønner og løfter vovede en trane sitt lange nebb ned i ulvens strupe og trakk benet ut. Derpå bad den meget beskjedent om den lovede belønning. Men da gren ulven og viste tenner og svarte med tilsynelatende harme: «Utakknemlige kræ! Å bede meg om belønning, uaktet du har fått ditt hode helt og holdent tilbake, etter at du har hatt det inne i en ulvs gap!»