104. De smaa soldater.
Paa torvet i min fødebyder hørtes et lysteligt vaabengny:med trommer og piber og dragne sverddrog over pladsen den stolte hær.Hvor herlig det gik i sluttet orden,det drønede fast som en dæmpet torden,de blinkende vaaben lig blaalige lynslog blændende ned i det sterkeste syn.Der var en forskrækkelig tummel i staden:enhver vilde løbe og se paa paraden.
Vi smaagutter var med lyst paafærde,vi sad i klynger paa trappe og gjerde,af kamplyst gløded vort unge blod,vi trampede takten med spæden fod;vi stilled os siden i lange rader,marscherede tappert i byens gader;vi plyndrede søstrenes dukkeskrinog gjorde mundurer af silke og lin.I krigsraadet taltes med megen vegtom fiendens stilling og skjulte planer;paa chefens kommando vi stormede kjæktmed skillingstrompet, karduspapirsfaner;vi drog vore glavind af furutræog huggede løs paa hvert levende kræ.Omsider blev dog den spektakel for broget;da kom der en vægter og stansede toget.Vi arme smaagutter saa stivt paa hinanden:89der stod han, den strenge, og sort var manden,med morgenstjerne og skilt for panden.Vi sagde, at vi var godt folks sønner;vi strakte gevær under fromme bønner.
104. De små soldater.
På torvet i min fødebyder hørtes et lystelig våpengny:med trommer og piper og dragne sverddrog over plassen den stolte hær.Hvor herlig det gikk i sluttet orden,det drønnet fast som en dempet torden,de blinkende våpen lig blålige lynslo blendende ned i det sterkeste syn.Der var en forskrekkelig tummel i staden:enhver ville løpe og se på paraden.
Vi smågutter var med lyst paafærde,vi satt i klynger på trappe og gjerde,av kamplyst glødet vårt unge blod,vi trampet takten med spæden fot;vi stilled oss siden i lange rader,marsjerte tappert i byens gater;vi plyndret søstrenes dukkeskrinog gjorde mundurer av silke og lin.I krigsrådet taltes med mye vektom fiendens stilling og skjulte planer;på sjefens kommando vi stormet kjektmed skillingstrompet, karduspapirsfaner;vi drog våre glavind av furutreog hugget løs på hvert levende kræ.Omsider ble dog den spetakkel for broket;da kom der en vekter og stanset toget.Vi arme smågutter så stivt på hinannen:89der stod han, den strenge, og sort var mannen,med morgenstjerne og skilt for pannen.Vi sa, at vi var godt folks sønner;vi strakte gevær under fromme bønner.