22

Fuglene have megen Lighed med Pattedyrene. De have ligesom disse et Hjerte med to Hjertekamre og rødt, varmt Blod; deres Kjød ligner Pattedyrenes. Imidlertid ere de ogsaa meget forskjellige fra disse; de have nemlig to Fødder, to Vinger, et Legeme besat med Fjær, et hornagtigt Næb; de 23udruge deres Unger af Æg, og fodre dem saalænge, til de kunne ernære sig selv.

Fuglenes Legeme er mærkværdigt formedelst den Mængde Luft, det indeholder. Denne Luft er fordeelt i smaae Gjemmesteder, deels i Underlivet, deels under Axlerne, deels under Huden. De fleste af disse Gjemmesteder staae i Forbindelse med Lungerne, andre blot med Svælget. Benene, hvoraf de fleste ere tomme og uden Marv, saavelsom Penneposerne tjene ligeledes til saadanne Gjemmesteder, hvilke alle staae i Forbindelse med hverandre, og denne Indretning i Forening med det lette, foran tilspidsede, bag med et Roer forsynede Legeme gjør Fuglene særdeles skikkede til at flyve.

Nogle Fugle opholde sig paa Træerne, andre paa Vandet, meget faa leve blot paa Jorden, men ingen under Jorden. Dens Fødder ere indrettede derefter. Alle Fugle have Tæer. Paa Vandfuglene ere disse forenede ved en Svømmehud, paa Landfuglene ere de derimod adskilte.

Ingen Fugl har Tænder. Disse Dyr maae altsaa enten sønderbide deres Føde med Næbbet eller og nedsluge den heel. Korn, Bær, Kjerner, Kjød, Fiske, Insekter og Orme tjene Fuglene til Næring. De Fugle, der nedsluge Kornene hele, have en Kraas, hvori de først opblødes, og gaae derefter over i Maven. Forskjellige af disse Fugle have en Mave, som kan knuse Hasselnødder og afskure Præget paa en Skilling. Til disse Fugle høre Høns og Duer.

Mange Fugle nedsluge smaae Stene, hvorved Fødens Fordøielse befordres. Forskjellige kjødædende Fugle kunne ikke fordøie Knoklerne, Haarene o. s. v., af de smaae Dyr, som de have fortæret, og give dem derfor fra sig igjen gjennem Munden i Form af runde Kugler.

De fleste Arter holde sig sammen parviis. Den, der lægger Mærke til, hvilken Troskab Han og Hun udviser mod hinanden, hvorledes de hjelpe hinanden naar Redet bygges, og med hvilken Ømhed de sørge for deres smaae Unger, kan visselig ikke føre det over sit Hjerte at fratage dem deres Unger eller nedrive deres Reder. Lad dem derfor være i Fred!

Redens Bygning er mærkværdig. Ikke alle Fugle bygge deres Rede lige kunstigt; mange Arter bygge saa varige, kunstige og hensigtsmæssige Reder, at neppe et Menneske er i Stand til at gjøre det efter. Enhver Art vælger sit eget Sted. Ørnen bygger paa de høieste Klipper; Lerken i Kornet, nede paa Jorden; Uglen i de mørke Bjergkløvter; Skovens 24Sangere paa de grønne Grene; Spurven og Svalen under Taget, ja den sidste endog inde i Husene.

Naar endelig Reden er færdig, lægger Hunnen Æggene deri. Antallet af disse er atter forskjelligt. Mange Vandfugle lægge kun eet Æg, Dykkerne og nogle Duearter tre, Ravnen fire o. s. v. Naar Æggene ere lagte, bevirker Udrugningen Ungernes Dannelse i Ægget. Alene Gjøgen udruger ikke selv sine Unger, men lægger sine Æg i Græssmuttens og Vipstjertens Rede.

Varmen alene udvikler Fuglen i Ægget. Man har seet, at Mennesker og Hunde ved deres naturlige Varme have udruget Fugle; ligeledes har man opfundet Ovne, hvori man ved kunstig Varme har udklækket Kyllinger.

Mange Fugle have den mærkværdige Egenskab, at de forandre deres Opholdssted. Nogle drage kun nogle Mile ind i Naboegnene og vende snart igjen tilbage til deres Hjem; disse kalder man Strøgfugle. Andre derimod samles om Høsten i store Flokke og drage derpaa over Havet for at tilbringe Vinteren i det varme Jordstrøg, og vende om Foraaret tilbag; igjen; disse kaldes Trækfugle. F. Ex. Graagaasen, Stæren, Storken o. fl. Vagtelen, som Israeliterne traf i store Flokke i den arabiske Ørken og som tjente dem til Næring, er ligeledes en Trækfugl.

Fuglene have et overordentlig skarpt Syn, og dette gjør dem end mere skikkede til den udstrakte og hurtige Flugt.

Hvori bestaaer den Nytte, Fuglene gjøre Menneskene? Hvori Skaden? Og hvem er størst?

22

Fuglene har mye likhet med pattedyrene. De har likesom disse et hjerte med to hjertekamre og rødt, varmt blod; deres kjøtt ligner Pattedyrenes. Imidlertid er de også meget forskjellige fra disse; de har nemlig to føtter, to vinger, et legeme besatt med fjær, et hornagtigt nebb; de 23udruge deres unger av egg, og fodre dem så lenge, til de kunne ernære seg selv.

Fuglenes legeme er merkverdig formedelst den mengde Luft, det inneholder. Denne Luft er fordelt i små gjemmesteder, dels i underlivet, dels under akslene, dels under huden. De fleste av disse gjemmesteder stå i forbindelse med lungene, andre blot med svelget. Benene, hvorav de fleste er tomme og uten marg, saavelsom penneposene tjene likeledes til sådanne gjemmesteder, hvilke alle stå i forbindelse med hverandre, og denne innretning i forening med det lette, foran tilspissede, bak med et roer forsynede legeme gjør fuglene særdeles skikkede til å flyve.

Noen fugler oppholde seg på trærne, andre på vannet, meget få leve blot på jorden, men ingen under jorden. Dens føtter er indrettede deretter. Alle fugler have tær. På vannfuglene er disse forenede ved en svømmehud, på Landfuglene er de derimot adskilte.

Ingen fugl har tenner. Disse dyr må altså enten sønderbide deres føde med nebbet eller og nedsluge den hel. Korn, bær, kjerner, kjøtt, fisker, insekter og ormer tjene fuglene til næring. De fugler, der nedsluge kornene hele, have en krås, hvori de først opblødes, og gå deretter over i maven. Forskjellige av disse fugler have en mave, som kan knuse hasselnøtter og afskure preget på en skilling. Til disse fugler høre høns og Duer.

Mange fugler nedsluge små Steiner, hvorved Fødens fordøyelse befordres. Forskjellige kjøttetende fugler kunne ikke fordøye knoklene, hårene o. s. v., av de små dyr, som de har fortært, og gi dem derfor fra seg igjen gjennom munnen i form av runde kuler.

De fleste arter holde seg sammen parvis. Den, der legger merke til, hvilken troskap Han og Hun utviser mot hinannen, hvorledes de hjelper hinannen når Redet bygges, og med hvilken ømhet de sørger for deres små unger, kan visselig ikke føre det over sitt hjerte å frata dem deres unger eller nedrive deres reder. La dem derfor være i fred!

Redets bygning er merkverdig. Ikke alle fugler bygge deres rede lige kunstigt; mange arter bygge så varige, kunstige og hensiktsmessige reder, at neppe et menneske er i stand til å gjøre det etter. Enhver art velger sitt eget sted. Ørnen bygger på de høyeste klipper; Lerken i kornet, nede på jorden; Uglen i de mørke Bjergkløvter; Skovens 24sangere på de grønne grener; Spurven og Svalen under taket, ja den siste endog inne i husene.

Når endelig reden er ferdig, legger hunnen eggene deri. Antallet av disse er atter forskjellig. Mange vannfugler legge kun ett egg, dykkerne og noen Duearter tre, Ravnen fire o. s. v. Når eggene er lagt, bevirker utrugningen Ungernes dannelse i egget. Alene gjøken udruger ikke selv sine unger, men legger sine egg i Græssmuttens og Vipstjertens rede.

Varmen alene utvikler fuglen i egget. Man har sett, at mennesker og hunder ved deres naturlige varme have udruget fugler; likeledes har man oppfunnet ovner, hvori man ved kunstig varme har utklekket kyllinger.

Mange fugler have den merkverdige egenskap, at de forandrer deres oppholdssted. Noen dra kun noen mil inn i Naboegnene og vende snart igjen tilbake til deres hjem; disse kaller man Strøgfugle. Andre derimot samles om høsten i store Flokke og dra derpå over havet for å tilbringe vinteren i det varme Jordstrøg, og vende om foråret tilbag; igjen; disse kalles trekkfugler. F. Ex. Grågåsen, stæren, storken o. fl. Vaktelen, som israelittene traff i store Flokke i den arabiske ørken og som tjente dem til næring, er likeledes en trekkfugl.

Fuglene har et overordentlig skarpt syn, og dette gjør dem enda mer skikkede til den utstrakte og hurtige flukt.

Hvori består den nytte, fuglene gjøre menneskene? Hvori skaden? Og hvem er størst?