333

Her ser eg fagre Fjord og Bygdir,Som mange gamle Kjempur bar,Med mange slike store Dygdir,At tidt me tru det Gudar var.

Dei Ord dei til os hava skrivit,Dei glima som i Soli Dogg,For Tanken kvast dei gjekk paa LivetSom Mannen sin med harde Hogg.

Dei kjærleg Leik og Lengtan kjende,Og aatte denne Livsens Glod.Dei vermde vel, men meir dei brende,Og seig som Soli ned i Blod.334I myrke Villa tidt dei ravad’Men endaa er det sanne Ord:Dei aatte det, som du maa hava,Um eigong du skal verda stor.

Sit Blod som Vatnet burt dei øydde,Med Leik sit Hjartesaar dei saag;Ja endaa i den Stund dei døydde,Paa Tunga Vit og Logi laag.

333

Her ser eg fagre fjord og bygder,Som mange gamle kjemper bar,Med mange slike store dygder,At titt me tru det gudar var.

Dei ord dei til os hava skrive,Dei glima som i sola dogg,For tanken kvast dei gjekk på livetSom Mannen sin med harde Hogg.

Dei kjærleg leik og Lengtan kjende,Og åtte denne Livsens glød.Dei vermde vel, men meir dei brende,Og seig som sola ned i blod.334I mørke villa titt dei rava’Men endå er det sanne ord:Dei åtte det, som du må hava,Om eigong du skal verda stor.

Sit blod som vatnet bort dei øydde,Med Leik sit hjartesår dei såg;Ja endå i den stund dei døydde,Paa Tunga Vit og Logi låg.