Læreplanatlas
Tredie SkoletrinI Bygdemaal:

278. Magnus aa havfrúva.

323

Dæ va’ aarle um morgenen,naar sóli ry i lundi,daa sat der ei havfrúve, gilja ti ein svennalt mæ sí listige tunge.

Greivi Magnus trúlovar du meg!eg be no deg saa gjønni:du maatte fulla seia meg ja! ja!

„Eg sko’ gjeva deg snekkja den,hó gjenge paa sylvesleipar,hó gjenge saa væl paa den grøne eng,som uppaa den bylgja bleike.

Eg sko’ gjeva deg folen den,den yppaste du vi’ ríe,han løype saa væl paa bylgja blaa,som úti di grøne líar.

Eg sko’ gjeva deg brynja ný,den yppaste, du vi slíte.dæ svær æ’ alle í væri ti,som uppaa brynja kan bíte.

Eg sko’ gjeva deg sværi dæ,der henge í femta gullringar,kvaar den dage, du tenkjer paa meg,saa sko’ du seier vinne.

324Høyr du greivi Magnus:vi’ du no vera meg hull,saa sko’ eg gjeva deg skjurta den,æ’ stikka mæ røde gull.

Eg sko’ gjeva deg skjurta den,den yppaste, du vi’ slíte;kvaar den saum, paa hæna æ’,æ’ sauma mæ silkji kvite.“

„Du vene havfrú, du skjøne havfrú!eg hev alli sett dín líkji,men eg hev meg ei skjøn jomfrú fest,hæna kann eg inkji svike.“Greivi Magnus trúlovar du megeg be no deg saa gjønni:du maatte fulla seia meg ja! ja!