Tredie SkoletrinSprogprøver fra ældre Tider.

270. Et Brev fra Eidsberg.

(Dateret 24 November 1501).

Ollom monnom them som thetta bref se eller høre sendæ Torgyls Evindsson ok Hans Hakonsson svorne lagrettismen kvedju guds 316ok sinæ, kunnukt görendæ at á sunnedegi nest fore sanctæ Karins dag anno domini¹) 1499 varom mith i Eidsbergs kirkie, sagom ok hördom at thau heldæ handom saman sire²) Gudmund Elifsson ok Amund Halvardsson med them skilordom at fornemdæ Amund Halvardsson gaf til Eidsbergs prestebol 2 öres bol jerder i Brandsrudi liggjendæ i Herelandz sokn for sek ok for sinom faders ok moders ok syskinæ sælom³) them ok sek til everdælighæ bönehold fra sek ok sinom ervingom ok til fornemdæ Eidsbergs prestebol til everdelighæ eighæ. Till yttermeire sanind her om hengom mith okker incigl for thetta bref; skrifet ok giort anno domini 1501 in profesto sancte Katerine virginis et martyris⁴).

1) „Eget Bo er bedst, skjønt lidet det er; enhver er Herre i sit Hjem. Eier man kun to Gjeder og et vidjetækt Hus, det er dog bedre end Bøn. Eget Bo er bedst, skjønt lidet det er; enhver er Herre i sit Hjem. Blodigt er Hjertet hos den, som skal tigge sig Mad i hvert Maal.“

2) „Gods forgaar, Frænder dø, selv dør man ogsaa; men et hædret Navn dør aldrig for den, som det erhverved. Gods forgaar, Frænder dø, selv dør man ogsaa; men et veed jeg, som aldrig dør: Dommen om enhver Død.“

3) Kong Haakon var let at kjende, mere end andre Mænd; derhos lyste det og af Hjælmen, som Solen skinnede paa; derfor rettedes ogsaa alle Vaaben mod ham. Da tog Eyvind Finnssøn en Hætte og satte den over Kongens Hjælm. Eyvind Skreja raabte da høit: „Skjuler nu Nordmændenes Konge sig, eller har han flygtet, eller hvor er Guldhjælmen?“ Eyvind gik i det samme frem og Alf, hans Broder, med ham; de hug til med begge Hænder og bar sig, som de vare rasende eller galne. Kong Haakon sagde høit til Eyvind: „Hold saaledes frem, som du stevner, om du vil finde Nordmændenes Konge.“ Længe var det da ei at bie, inden Eyvind kom did, løftede Sværdet og hug til Kongen. Thoralf skjød Skjoldet for ham, saa at Eyvind ravede derimod; men Kongen tog Sværdet Kvernbit med begge Hænder, hug til Eyvind oven i Hjælmen og kløvede Hjælmen og Hovedet alt ned i Herderne. I det samme dræbte Thoralf Alf Askmand.

Tredie SkoletrinSpråkprøver fra eldre tider.

270. Et brev fra Eidsberg.

315

(Dateret 24 november 1501).

Ollom monnom them som thetta bref se eller høre sendæ Torgyls Evindsson ok Hans Hakonsson svorne lagrettismen kvedju guds 316ok sinæ, kunnukt görendæ at á sunnedegi nest fore sanctæ Karins dag anno domini¹) 1499 varom mith i Eidsbergs kirkie, sagom ok hördom at tau heldæ handom saman sire²) Gudmund Elifsson ok Amund Halvardsson med them skilordom at fornemdæ Amund Halvardsson gaf til Eidsbergs prestebol 2 öres bol jerder i Brandsrudi liggjendæ i Herelandz sokn for sek ok for sinom faders ok moders ok syskinæ sælom³) them ok sek til everdælighæ bönehold fra sek ok sinom ervingom ok til fornemdæ Eidsbergs prestebol til everdelighæ eighæ. Till yttermeire sanind her om hengom mith okker incigl for thetta bref; skrifet ok gjort anno domini 1501 in profesto sancte Katerine virginis et martyris⁴).

1) „Eget bo er best, skjønt lite det er; enhver er Herre i sitt hjem. Eier man kun to geiter og et vidjetækt hus, det er dog bedre enn Bøn. Eget bo er best, skjønt lite det er; enhver er Herre i sitt hjem. Blodig er hjertet hos den, som skal tigge seg mat i hvert mål.“

2) „gods forgår, frender dø, selv dør man også; men et hedret navn dør aldri for den, som det erhverved. Gods forgår, frender dø, selv dør man også; men et vet jeg, som aldri dør: Dommen om enhver død.“

3) Kong Haakon var lett å kjenne, mer enn andre menn; derhos lyste det og av hjelmen, som solen skinte på; derfor rettedes også alle våpen mot ham. Da tok Eyvind Finnssøn en hette og satte den over Kongens hjelm. Eyvind skreia ropte da høyt: „Skjuler nå nordmennenes Konge seg, eller har han flyktet, eller hvor er gullhjelmen?“ Eyvind gikk i det samme frem og Alf, hans bror, med ham; de hug til med begge hender og bar seg, som de var rasende eller galne. Kong Haakon sa høyt til Eyvind: „Hold således frem, som du stevner, om du vil finne nordmennenes Konge.“ Lenge var det da ei å bie, innen Eyvind kom dit, løftet sverdet og hug til Kongen. Thoralf skjød skjoldet for ham, så at Eyvind ravet derimot; men Kongen tok sverdet Kvernbit med begge hender, hug til Eyvind oven i hjelmen og kløvede hjelmen og hodet alt ned i Herderne. I det samme drepte Thoralf Alf Askmand.