Jernet kom til Norge med den germaniske Folkestamme, som siden har boet der. Den havde tilforn i længere Tid været bosat i det Indre af Rusland. Det var engang en almindelig Mening, at dette Folk fra Rusland havde taget Veien gjennem Tyskland til Danmark, og derfra udbredt sig til Sverige og Norge. Men nyere Granskninger have forkastet dette. De første norske Historiegranskere anse det nu rimeligst, at dette Folk fra Rusland først drog over den finske Bugt til Sverige, og tog fast Bolig der under Navn af Sviar, medens en anden Gren noget senere tog Veien dels om Botnhavet over Land og dels langs Ishavets Kyster til Helgeland, som blev deres første faste Sæde i Norge, hvorfra de udbredte sig sydover i Landet og senere i 302Forbindelse med Svenskerne i større Skarer trængte ned til Danmark. Ogsaa flere danske Historikere og Oldgranskere synes nu at samstemme deri, at Norge og Sverige ikke kan have modtaget sin germaniske Befolkning fra Danmark, men nordenfra; hvorimod de antage, at dette Folk kom til Danmark over Østersøen og gjennem det sydlige Sverige. Saa meget er vist, at vi finde vore Forfædre bosatte paa Helgeland allerede et Par hundrede Aar før Christi Fødsel. De kaldte sig selv Nordmænd eller norrøne Mænd; Ordet Norsk kom først i Brug i det 15de og 16de Aarhundrede. De havde en egen Skrift, Runer, et udviklet Familieliv, en ordnet Rets- og Statsforfatning, en dybsindig Troeslære, og dyrkede sine Guder i Templer. Derimod forstode de sig ei paa Stenbygningskunst og byggede derfor sine Templer og Huse af Træ. Af deres Bygninger er ingen tilbage; men Sagaerne vise, at Husene vare byggede paa samme Maade, som endnu bruges, nemlig af Laft. Ildstederne vare midt paa Gulvet, og Røgen derfra steg op igjennem Ljoren, som ogsaa bragte Lysning ind i Rummet, da Vinduer vare ukjendte.

Jernet kom til Norge med den germanske folkestamme, som siden har boet der. Den hadde tilforn i lenger tid vært bosatt i det indre av Rusland. Det var engang en alminnelig mening, at dette Folk fra Rusland hadde tatt veien gjennom Tyskland til Danmark, og derfra utbredt seg til Sverige og Norge. Men nyere granskninger have forkastet dette. De første norske Historiegranskere anse det nå rimeligst, at dette Folk fra Rusland først drog over den finske bukt til Sverige, og tok fast bolig der under navn av Sviar, mens en annen gren noe senere tok veien dels om Botnhavet over land og dels langs Ishavets Kyster til Helgeland, som ble deres første faste sete i Norge, hvorfra de utbredte seg sydover i landet og senere i 302forbindelse med svenskene i større Skarer trengte ned til Danmark. Også flere danske historikere og Oldgranskere synes nå å samstemme deri, at Norge og Sverige ikke kan ha mottatt sin germanske befolkning fra Danmark, men nordenfra; hvorimot de anta, at dette Folk kom til Danmark over Østersøen og gjennom det sydlige Sverige. Så meget er vist, at vi finner våre forfedre bosatte på Helgeland allerede et par hundre år før Christi fødsel. De kalte seg selv nordmenn eller norrøne menn; Ordet Norsk kom først i Bruk i det 15de og 16de århundre. De hadde en egen skrift, runer, et utviklet familieliv, en ordnet Rets- og statsforfatning, en dypsindig Troeslære, og dyrkede sine guder i templer. Derimot forsto de seg ei på steinbygningskunst og bygde derfor sine templer og hus av tre. Av deres bygninger er ingen tilbake; men sagaene vise, at husene var bygde på samme måte, som ennå brukes, nemlig av laft. Ildstedene var midt på gulvet, og røyken derfra steg opp igjennom ljoren, som også brakte lysning inn i rommet, da vinduer var ukjente.