Baade Øl og Kaffe bruges meget almindelig overalt i Verden, og det er heller ikke uden Grund, at man tillige anser dem som Fødemidler.

Øl er en fra gamle Dage vel kjendt Drik i vort Norden. Vore Forfædre have forstaaet at brygge Øl, som gik i Hovedet og ofte gjorde Drikkelaget til en vild Fest. Men, da de tillige forstode at gjøre Øllet righoldigt paa Kornets Næringsstof, kan man give dem nogen Ret i den udtalte Dom: „at der er Mad i godt Drikke.“ I en Sang, der er skreven i den nyere Tid, fortælles der om vore Forfædre, at „tilsidst smagte Øllet dem ikke, og Mjøden den blev dem for sød,“ — og derfor droge de da til Vinlandene, for at hente en bedre Drik. Hvis dette var sandt, skulde altsaa Vinen være kommen i Øllets Sted i Folkets Hjem; men saaledes er det ikke ment. Sangens Mand har nok villet prise Vinens oplivende Virkninger i et festligt Samlag; men nærmest har han dog villet minde om den svundne Tid, da disse for os fremmede Drikkevarer vare sjeldne, fordi vor Skibsfart ei gik saa vidt og bredt, som den nu gjør. Øllet smager nok Nordmanden ligesaa godt nu som i gamle Dage; men Forskjellen mellem Fortid og Nutid er ikke destomindre ganske stor. Oplysningen er stegen ogsaa i Kunsten at brygge Øl, og istedetfor den simple søde Drik, som bryggedes i Huset og passede godt til dagligt Brug, faa vi nu fra Bryggerierne et mere gjæret Øl, som bærer Navn af „bayersk“, og hvis Indhold af Vinaand (Brændevin) og af stærk Humle gjør den Unge og Uvante fortumlet i Hoved og Krop. Denne „Bayerøllets“ berusende Egenskab ikke mindre end dets Dyrhed for hele Landet og den enkelte Mand maa lade os 95ønske dets Brug som daglig Drik indskrænket saa meget som muligt. Især maa Advarselen gjælde den unge Alder, under Legemets Væxt og Udvikling i Kraft; thi den indre Virksomhed i hver enkelt Del af vort Legeme fremmes ikke ved det bayerske Øl. — I den voxne Alder, under Slid og Slæb og liden Tilgang af sund Føde, kan en maadelig Brug af Øllet gjøre godt, og ligesaa i tærende Sygdomme; men i Længden bliver en god Føde det eneste sande Styrkningsmiddel for os; thi af nærende Melstof indeholder det bayerske Øl saare lidet.

„En god Skive Brød og et Glas Vand,“ sagde den store Menneskeven, Amerikaneren Franklin, „arbeider jeg meget længere paa, end paa en Flaske stærkt Øl.“

Både øl og kaffe brukes meget alminnelig overalt i verden, og det er heller ikke uten grunn, at man tillike anser dem som Fødemidler.

Øl er en fra gamle dager vel kjent drikk i vårt Norden. Våre forfedre have forstått å brygge øl, som gikk i hodet og ofte gjorde drikkelaget til en vill fest. Men, da de tillike forsto å gjøre ølet rikholdig på Kornets næringsstoff, kan man gi dem noen rett i den uttalte dom: „at der er mat i godt drikke.“ I en sang, der er skrevet i den nyere tid, fortelles der om våre forfedre, at „til sist smakte ølet dem ikke, og mjøden den ble dem for søt,“ — og derfor dro de da til Vinlandene, for å hente en bedre drikk. Hvis dette var sandt, skulle altså vinen være kommet i Øllets sted i Folkets hjem; men således er det ikke ment. Sangens mann har nok villet prise Vinens opplivende virkninger i et festlig Samlag; men nærmest har han dog villet minde om den svundne tid, da disse for oss fremmede drikkevarer var sjeldne, fordi vår skipsfart ei gikk så vidt og bredt, som den nå gjør. Ølet smaker nok nordmannen likeså godt nå som i gamle dager; men forskjellen mellom fortid og Nutid er ikke desto mindre ganske stor. Opplysningen er stegen også i kunsten å brygge øl, og i stedet for den simple søte drikk, som bryggedes i huset og passet godt til daglig Bruk, får vi nå fra bryggeriene et mer gjæret øl, som bærer navn av „bayersk“, og hvis innhold av Vinaand (brennevin) og av sterk humle gjør den unge og Uvante fortumlet i hode og kropp. Denne „Bayerøllets“ berusende egenskap ikke mindre enn dets dyrhet for hele landet og den enkelte mann må la oss 95ønske dets Bruk som daglig drikk innskrenket så meget som mulig. Især må advarselen gjelde den unge alder, under Legemets vekst og utvikling i kraft; thi den indre virksomhet i hver enkelt del av vårt legeme fremmes ikke ved det bayerske øl. — I den voksne alder, under Slid og slep og liten tilgang av sund føde, kan en måtelig Bruk av ølet gjøre godt, og likeså i tærende sykdommer; men i lengden blir en god føde det eneste sande Styrkningsmiddel for oss; thi av nærende Melstof inneholder det bayerske øl såre lite.

„En god skive brød og et Glas vann,“ sa den store menneskevenn, amerikaneren Franklin, „arbeider jeg meget lenger på, enn på en flaske sterkt øl.“