Den evangelisk-lutherske Religion er Statens offentlige Religion. Grundloven fastsætter, at Kongen og Embedsmændene skulle bekjende sig til den. Ellers have alle kristelige Religionssekter og nu ogsaa Jøderne fri Religionsøvelse inden Ærbarheds og Lovens Grændser. Her findes saaledes nogle faa Katholiker, Kvækere, Baptister og Methodister, med særskilte Gudshuse og under særegne Menighedsforstandere; men de have ingen anden Hjælp af Staten til sine kirkelige Indretninger, end at den beskytter dem ligesaa vel som andre Undersaatter mod Overlast. Med Skolevæsenet bliver det Dag for Dag bedre, og paa en god og kristelig Ungdomsundervisning beror jo ogsaa, snart sagt, alt. Paa flere Steder i Landet har man med rosværdig Iver og stor Anstrengelse oprettet baade mange og gode Skoler. Intet lønner sig bedre; thi intet er skadeligere, end at Sjelens Evner ligge ubrugte; de trænge til at voxe, udvikles og styrkes, de, ligesaa vel som Legemet. Rundt omkring i Præstegjeldene paa 33Landet er der Almueskoler; disse ere dels faste, dels, hvor Forholdene ikke tillade noget bedre, Omgangsskoler. Lærerne blive bedre og bedre lønnede og Skolerne bedre og bedre udstyrede. Der er oprettet flere Seminarier og Lærerskoler til at danne duelige Almueskolelærere; paa enkelte Steder i Bygderne ere høiere Almueskoler og i Byerne Borgerskoler, som begge meddele en videre gaaende Almen-Oplysning. Borgerskolerne ere i Regelen tillige Handelsskoler. Sømandsskoler haves i flere af Sødistrikterne. Kunst- og Tegneskoler samt Haandgjerningsskoler for Kvinder ere oprettede i mange Byer. I Kristiania, Kristiansand, Bergen og Throndhjem ere Instituter for Døvstumme, og i den sidste Tid har man begyndt at tage sig alvorligt af de Blinde. For de egentlige Videnskaber og saadanne Kundskaber, som fordres af Statens Embedsmænd, blev 1811 stiftet et Universitet i Kristiania, der nu har 30 Lærere og 500 Studerende. 3 Latinskoler eller lærde Skoler, 10 Latin- og Realskoler samt 3 Middel- og Realskoler, som alle staa under Regjeringens Tilsyn, og derhos nogle Skoler, som ere oprettede af Private, forberede til Universitetet. For de Officerer, som skulle være kyndige i Beleirings- og Befæstningsvidenskaben (Ingeniørvidenskab), er en militær Høiskole i Kristiania; Krigsskolen i Kristiania danner Landofficerer, og et Søkadetinstitut (Søkrigsskole) i Horten danner Søofficerer. Kristiania, Bergen, Throndhjem og Arendal har Museer eller Samlinger af Oldsager, af naturhistoriske Gjenstande og Kunstgjenstande og derhos gode Biblioteker eller Bogsamlinger, og rundt om i Landet oprettes flere og flere Almuebogsamlinger, ligesom der baade af hele Selskaber og enkelte Mænd arbeides ret ivrigt for Folkeoplysningens Fremme. Universitets-Biblioteket eier omtrent 140,000 Bind, der udlaanes til Studerende og andre.

Det kommer nu kun an paa, at Folket selv vil flittig nytte de Midler, man med stor Flid og Bekostning giver det ihænde, at man anser Skolerne som et virkeligt Gode, agter og elsker Skolelærerne som Børnenes Venner og Velgjørere, bidrager alt, hvad man kan, til at Skolerne ikke blot besøges, men ogsaa benyttes paa den rette Maade, og at man ikke skyr, men med Redebonhed og Velvillie gjør de Opofrelser, som udfordres til, at det kan gaa stadigen fremad i den begyndte gode Retning.

Den evangelisk-lutherske religion er Statens offentlige religion. Grunnloven fastsetter, at Kongen og embetsmennene skulle bekjenne seg til den. Ellers have alle kristelige Religionssekter og nå også jødene fri Religionsøvelse innen ærbarhets og Lovens grenser. Her finnes således noen få katolikker, kvekere, baptister og metodister, med særskilte gudshus og under særegne menighetsforstandere; men de har ingen annen hjelp av staten til sine kirkelige innretninger, enn at den beskytter dem likeså vel som andre undersåtter mot overlast. Med skolevesenet blir det Dag for dag bedre, og på en god og kristelig Ungdomsundervisning beror jo også, snart sagt, alt. På flere steder i landet har man med rosverdig Iver og stor anstrengelse oprettet både mange og gode skoler. Intet lønner seg bedre; thi intet er skadeligere, enn at Sjelens evner ligge ubrukte; de trenger til å vokse, utvikles og styrkes, de, likeså vel som Legemet. Rundt omkring i prestegjeldene på 33landet er der Almueskoler; disse er dels faste, dels, hvor forholdene ikke tillate noe bedre, omgangsskoler. Lærerne bli bedre og bedre lønnede og skolene bedre og bedre utstyrte. Der er oprettet flere seminarer og lærerskoler til å danne duelige Almueskolelærere; på enkelte steder i bygdene er høyere Almueskoler og i byene Borgerskoler, som begge meddele en videre gående almen-opplysning. Borgerskolene er i regelen tillike handelsskoler. Sjømannsskoler haves i flere av sjødistriktene. Kunst- og tegneskoler samt Haandgjerningsskoler for kvinner er opprettet i mange byer. I Kristiania, Kristiansand, Bergen og Throndhjem er institutter for Døvstumme, og i den siste tid har man begynt å ta seg alvorlig av de blinde. For de egentlige vitenskaper og sådanne kunnskaper, som fordres av Statens embetsmenn, ble 1811 stiftet et universitet i Kristiania, der nå har 30 lærere og 500 Studerende. 3 latinskoler eller lærde skoler, 10 Latin- og realskoler samt 3 Middel- og realskoler, som alle stå under Regjeringens tilsyn, og derhos noen skoler, som er opprettet av Private, forberede til Universitetet. For de offiserer, som skulle være kyndige i Beleirings- og befestningsvitenskapen (ingeniørvitenskap), er en militær høyskole i Kristiania; Krigsskolen i Kristiania danner landoffiserer, og et sjøkadettinstitutt (sjøkrigsskole) i Horten danner Søofficerer. Kristiania, Bergen, Throndhjem og Arendal har museer eller samlinger av oldsaker, av naturhistoriske gjenstander og kunstgjenstander og derhos gode biblioteker eller boksamlinger, og rundt om i landet opprettes flere og flere Almuebogsamlinger, likesom der både av hele selskaper og enkelte menn arbeides rett ivrigt for folkeopplysningens fremme. Universitets-biblioteket eier omtrent 140,000 Bind, der utlånes til Studerende og andre.

Det kommer nå kun an på, at Folket selv vil flittig nytte de midler, man med stor flid og bekostning giver det ihænde, at man anser skolene som et virkelig gode, akter og elsker skolelærerne som barnas venner og velgjørere, bidrar alt, hva man kan, til at skolene ikke blot besøkes, men også benyttes på den rette måte, og at man ikke skyr, men med Redebonhed og velvilje gjør de oppofrelser, som udfordres til, at det kan gå stadig fremad i den begynte gode retning.