Gaar man ud af Jaffa-Porten i Sydvest og kommer ned i Hinnomsdal, da har man ogsaa paa Sydsiden af Dalen et Bjerg, ligesom man har Zions-Bjerget paa Nordsiden. Dette Bjerg kaldes „det onde Raads Bjerg,“ fordi Kaifas der skal have havt sit Landsted, hvor det onde Raad om at aflive Frelseren skal have været holdt. Vestenom det Bjerg gaar mod Syd den lige Vei til det Sted, som aldrig glemmes, saalænge der tales og synges om „Barnet født i Bethlehem.“ Det er to Timers Vei, man har at gaa, og paa en Høide derimellem ligger Elias-Klostret, hvor Elias skal have ønsket sig Døden, da han flygtede for Jesabel. Fra dette Punkt har man Udsigt baade til Jerusalem mod Nord og til det høitliggende Bethlehem mod Syd. Paa Sydsiden af Klostret paa en øde Plet findes Rakels Grav, Stam-Moderens, der græd over sine Børn og vilde ikke lade sig trøste. Selve Bethlehem, som før kaldtes Efrata (Frugtbarhed), svarer vel endnu med Vingaardene og Frugttræerne opefter Bjerget, 172hvorpaa den ligger, til sit ældste Navn; men Navnet Bethlehem, som betyder Brødhus, minder os endnu mere om, at det var her „det Livsens Brød kom ned fra Himlen, for at give Verden Liv.“ Smaa-Bække risle ned mellem Haverne over Bjergsiden. Byen, der tæller 3000 Indbyggere, er omgiven af Mure, og mærkeligt er det, at den er kun beboet af „Kristne,“ da Mohamedanernes Kvarter efter et Oprør blev ryddet. Ved den østlige Ende af Byen ligger det latinske Kloster, der ser ud som en Fæstning, og ved Siden deraf Christi Fødsels Kirke, som ogsaa kaldes Marias Krybbe-Kirke. Denne ældgamle, prægtige Bygning med sine Marmor-Støtter og Silke-Forhæng staar i Korsform paa en Klippe, og i Hulen nedenfor skal Stalden og Krybben have været. Dette synes vel underligt for os; men endnu den Dag i Dag er det ikke sjeldent, at man der sætter Kvæget ind i de Huler eller Grotter, hvoraf Palæstina næsten allevegne er opfyldt. Indgangen var naturligvis fordum udenfra; men for at undgaa Fiendevold, er den Indgang tilmuret, og nu stiger man ned fra Kirkegulvet omtrent 12 Fod. Klippevæggene ere for Størstedelen bedækkede med Plader af Marmor og andre slebne Stene, hvori Skinnet fra 32 Lamper underligt bryder sig. Hoved-Kammeret nede i Grotten, som indeholder Fødsels-Stedet, Krybbepladsen og de hellige tre Kongers Tilbedelses-Sted, naar henved 2 Mandshøider og holder 15 Skridt i Længden og 15 Skridt i Bredden. Over Fødselsstedet blinker en Stjerne af Sølv, og omkring den er skrevet paa latinsk Tungemaal: Her er Jesus Christus født af Jomfru Maria.
188. Bethlehem.
188. Bethlehem.
Går man ut av Jaffa-Porten i Sydvest og kommer ned i Hinnomsdal, da har man også på Sydsiden av dalen et Bjerg, likesom man har Zions-Bjerget på nordsiden. Dette Bjerg kalles „det onde råds Bjerg,“ fordi Kaifas der skal ha hatt sitt landsted, hvor det onde råd om å avlive Frelseren skal ha vært holdt. Vestenom det Bjerg går mot Syd den lige vei til det sted, som aldri glemmes, så lenge der tales og synges om „barnet født i Bethlehem.“ Det er to Timers vei, man har å gå, og på en høyde derimellom ligger Elias-Klostret, hvor Elias skal ha ønsket seg døden, da han flyktet for Jesabel. Fra dette punkt har man utsikt både til Jerusalem mot nord og til det høytliggende Bethlehem mot Syd. På Sydsiden av Klostret på en øde plett finnes Rakels grav, stam-Moderens, der gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. Selve Bethlehem, som før kaltes Efrata (fruktbarhet), svarer vel ennå med vingårdene og frukttrærne opefter Bjerget, 172hvorpå den ligger, til sitt eldste navn; men navnet Bethlehem, som betyr Brødhus, minner oss enda mer om, at det var her „det Livsens brød kom ned fra Himlen, for å gi verden Liv.“ Små-bekker risle ned mellom hagene over bergsiden. Byen, der teller 3000 innbyggere, er omgitt av murer, og merkelig er det, at den er kun bebodd av „kristne,“ da Mohamedanernes kvarter etter et opprør ble ryddet. Ved den østlige ende av byen ligger det latinske kloster, der ser ut som en festning, og ved siden derav Christi Fødsels kirke, som også kalles Marias krybbe-kirke. Denne eldgamle, prektige bygning med sine marmor-støtter og silke-forheng står i korsform på en klippe, og i hulen nedenfor skal stallen og krybben have vært. Dette synes vel underlig for oss; men ennå den dag i dag er det ikke sjeldent, at man der setter kveget inn i de huler eller grotter, hvorav Palæstina nesten allevegne er oppfylt. Inngangen var naturligvis fordum utenfra; men for å unngå Fiendevold, er den inngang tilmuret, og nå stiger man ned fra kirkegulvet omtrent 12 fot. Klippeveggene er for størstedelen bedekkede med plater av marmor og andre slepne Steiner, hvori skinnet fra 32 lamper underlig bryder seg. Hode-kammeret nede i grotten, som inneholder Fødsels-stedet, krybbeplassen og de hellige tre Kongers Tilbedelses-sted, når henved 2 mannshøyder og holder 15 skritt i lengden og 15 skritt i bredden. Over Fødselsstedet blinker en stjerne av sølv, og omkring den er skrevet på latinsk tungemål: Her er Jesus Christus født av jomfru Maria.