167

De sagtnes alt de Bølger,De Storme lægge sig,Og indad Bugten følgerKun venligst Luftning mig;Jeg hører i det FjerneEn kjendt og kjærlig Røst,Og under Nattens StjerneKlar ligger Landets Kyst.

Saa Fædreland, da væreVelkommen nu din Ro!Did ginge mine KjæreOg der forente bo;Hver Plet til Hjertet taler,Hver Blomst har elsket Navn;Thi mildnes mine Kvaler,Thi glemmes alle Savn.

Ei grønnes Lund og Dale,Ei lyser Luftens Skjær,Ei synge NattergaleDog noget Sted, som der;Og Dage uden Længsel,Og Hjerter uden List,Og Love uden FængselDe findes ene hist.

I Bølger lette trilleMod Fredens kjære Strand.Snart nærmer sig den Lille,Der fører mig til Land.Jeg ser hans Fakkel lyseOg ved, han leder trygt;Lad kun mit Hjerte gyse, —Det gyser ei af Frygt.168Jeg Reisens Brødre sigerFor sidste Gang FarvelOg glad i Baaden stigerOg ønsker dem mit Held.

Din Fakkel, Barn, du slukke!Det blænder mig dens Skjær;Jeg vil mit Øie lukkeOg aabne det først der!

167

De saktnes alt de bølger,De Storme legge seg,Og innad bukten følgerKun vennligst Luftning meg;Jeg hører i det fjerneEn kjent og kjærlig røst,Og under Nattens stjerneKlar ligger Landets kyst.

Så fedreland, da væreVelkommen nå din ro!Dit ginge mine KjæreOg der forente bo;Hver plett til hjertet taler,Hver blomst har elsket navn;Thi mildnes mine kvaler,Thi glemmes alle savn.

Ei grønnes Lund og daler,Ei lyser Luftens Skjær,Ei synge nattergalerDog noe sted, som der;Og dager uten lengsel,Og hjerter uten list,Og Love uten fengselDe finnes ene hist.

I bølger lette trilleMot Fredens kjære Strand.Snart nærmer seg den Lille,Der fører meg til land.Jeg ser hans fakkel lyseOg ved, han leder trygt;La kun mitt hjerte gyse, —Det gyser ei av frykt.168Jeg Reisens brødre sierFor siste gang farvelOg glad i båten stigerOg ønsker dem mitt held.

Din fakkel, barn, du slukke!Det blender meg dens Skjær;Jeg vil mitt Øye lukkeOg åpne det først der!