171. Lover den Herre, den mægtige Konge med Ære!
Lover den Herre, den mægtige Konge med Ære!Lov ham, min Sjel, og lad det din Forlystelse være!Lov ham med Sang!Salter og Harpe, giv Klang!Lov ham med Himmelens Hære!
Lov dog den Herre, som alting saa herlig regjerer,Ham, som paa mægtige Vinger saa sikkert dig bærer,Giver dig saaOver, hvad du kan forstaa,Bedre, end Hjertet begjerer!
Lov dog den Herre, som alting saa vel for dig mager,Sørger for Legem og Sjel og dig venlig ledsager!Tænk, af hvad NødDenne din Herre saa sødDig ved sin Almagt uddrager!163Lov dog den Herre, som dig i din Stand giver Lykke,Ham, som med tusind Velsignelser ved dig at smykke!Tænk dog derpaa,At han sin Ære kan faa!Aanden i Hjertet det trykke!
Lov da den Herre, min Sjel, og hvad i mig mon være!Hvad, som har Aande, ophøie hans Navn og hans Ære!Han er dig god;Ak, gjør ham aldrig imod!Amen, han selv dig det lære!
171. Lover den Herre, den mektige Konge med ære!
Lover den Herre, den mektige Konge med ære!Lov ham, min sjel, og la det din forlystelse være!Lov ham med sang!Salter og harpe, gi klang!Lov ham med Himmelens hærer!
Lov dog den Herre, som alting så herlig regjerer,Ham, som på mektige vinger så sikkert deg bærer,Giver deg såOver, hva du kan forstå,Bedre, enn hjertet begjærer!
Lov dog den Herre, som alting så vel for deg mager,Sørger for legeme og sjel og deg vennlig ledsager!Tenk, av hva nødDenne din Herre så søtDeg ved sin allmakt uddrager!163Lov dog den Herre, som deg i din stand giver lykke,Ham, som med tusind velsignelser ved deg å smykke!Tenk dog derpå,At han sin ære kan få!Aanden i hjertet det trykke!
Lov da den Herre, min sjel, og hva i meg mon være!Hva, som har ånde, ophøie hans navn og hans ære!Han er deg god;Ak, gjør ham aldri imot!Amen, han selv deg det lære!