105

Næst Jernet er visselig Kobberet det vigtigste Metal. Det forekommer undertiden rent i naturlig Tilstand, saa at det strax kan hamres; Menneskene fandt derfor først paa at nytte Kobber til Vaaben og andre Redskaber. Da de maaske til samme Tid lærte at udsmelte Tinnet af Tinertserne, saa fandt de, at, naar man blandede 1 Del Tin i 8 Dele smeltet Kobber, fik de et blandet Metal, som var langt haardere end Kobberet. Dette blev især nyttet til Øxer, Sværd og andre Vaaben. Man kalder denne Blanding Bronce (udtales Brongse). Man finder i Jorden næsten i alle Europas Lande saadanne Vaaben. De Folkestammer, som forstode sig paa at smede saadanne Vaaben, undertvang eller forjog de Folk, som ikke havde andet end Stenvaaben at forsvare sig med. Men efter dem kom Folk, som havde lært at udsmelte Jern af Jernmalmene og deraf at gjøre endnu skarpere Vaaben, og disse overvandt Folkene med Broncevaaben. Det var rigtig Høg over Høg. For nærværende Tid bruges en Blanding af 90 Dele Kobber og 10 Dele Tin til deraf at støbe Kanoner. En Blanding af 80 Dele Kobber og 20 Dele Tin danner det saakaldte Klokkemetal, hvoraf man gjør Kirkeklokker og Bjelder. Ved en Blanding af 2 Dele Kobber og 2 Dele Zink faa vi Messing.

Det rene Kobber bruges mest til Beklædning af Skibe, til Kjedler og andet Husgeraad samt til Mynt.

Da Kobberet, ved at være i Berørelse med sure Vædsker, forener sig med disse og danner Spanskgrønt, som er en stærk Gift, saa maa man ikke bruge Messing- eller Kobberpander til at koge sure Ting i, undtagen de ere fuldkommen blankt skurede eller fortinnede; thi det tynde Tinoverdrag hindrer Vædsken fra at komme til Kobberet. Baade Kobber og Tin forbinder sig med mange andre Stoffer. Nogle af disse Forbindelser ere opløselige i Vand og bruges meget i Farverierne.

Fordi Kobber, Messing og Bronce ere lettere at smelte og arbeide end Jernet, og fordi de ikke rustne, saa forfærdiger man mange Ting deraf istedetfor af Jern.

Tin, Zink og Bly ere ogsaa Metaller, som I vistnok kjende. Med det sølvhvide Tin overtrækker man, som før er sagt, Kobber, og det samme gjør man med Jernplader. Disse kaldes Blik. Deraf gjøres 106mangeslags Ting, som I kunne se hos Blikkenslageren, saasom: Blikæsker, Blikspand, Blikkjedler, Havesprøiter, Dørslag, Rivejern, Lygter o. m. fl. Af rent Tin gjør man Lysestager, Tallerkener og Fade; men disse bruges nu ikke saa meget som i forrige Tider. Tinnet smelter meget let og bruges derfor til at lodde med.

Zinken udsmeltes ligesom Tinnet med Lethed af en Erts, som kaldes Galmeie. Zinkplader bruges i den senere Tid meget til Tagtækning. Naar man dypper blankt Jern i smeltet Zink, saa fæster der sig et tyndt Lag paa Jernet og beskytter det for Rust. Saadant Jern kaldes galvaniseret og bruges nu overmaade meget. Hos os har man hverken Tin- eller Zinkværker. Bly er et tungt, men blødt Metal, som især anvendes til Kugler og Hagel. Udvalset i Plader har man ogsaa brugt det til Tagbedækning. Dets Forbindelser med andre Stoffer ere mangfoldige, og nogle af disse tjene til Maling f. Ex. Mønnje, andre til Tørring af Oljefarver f. Ex. Blyglætte. Ved en Forening af Bly og Eddike faar man Blysukker, som har en sødagtig, sammensnerpende Smag, men er giftigt. Deraf laves Blyvand, som bruges meget mod de smertefulde og hede Hævelser, som komme efter Stød og Vrid.

105

Nest jernet er visselig kobberet det viktigste metall. Det forekommer undertiden rent i naturlig tilstand, så at det straks kan hamres; Menneskene fant derfor først på å nytte kobber til våpen og andre redskaper. Da de maaske til samme tid lærte at udsmelte tinnet av tinertsene, så fant de, at, når man blandet 1 del Tin i 8 dele smeltet kobber, fikk de et blandet metall, som var langt hårdere enn kobberet. Dette ble især nyttet til økser, sverd og andre våpen. Man kaller denne blanding bronse (uttales Brongse). Man finner i jorden nesten i alle Europas land sådanne våpen. De folkestammer, som forsto seg på å smede sådanne våpen, undertvang eller forjog de folk, som ikke hadde annet enn steinvåpen å forsvare seg med. Men etter dem kom folk, som hadde lært at udsmelte jern av jernmalmene og derav å gjøre enda skarpere våpen, og disse overvant folkene med bronsevåpen. Det var riktig Høg over Høg. For nærværende tid brukes en blanding av 90 dele kobber og 10 dele Tin til derav å støpe kanoner. En blanding av 80 dele kobber og 20 dele Tin danner det såkalte klokkemetall, hvorav man gjør kirkeklokker og bjeller. Ved en blanding av 2 dele kobber og 2 dele sink får vi messing.

Det rene kobber brukes mest til bekledning av skip, til kjeler og annet husgeråd samt til mynt.

Da kobberet, ved å være i berøring med sure væsker, forener seg med disse og danner Spanskgrønt, som er en sterk gift, så må man ikke bruke Messing- eller kobberpanner til å koke sure ting i, unntagen de er fullkommen blankt skurede eller fortinnede; thi det tynne Tinoverdrag hindrer væsken fra å komme til kobberet. Både kobber og Tin forbinder seg med mange andre stoffer. Noen av disse forbindelser er oppløselige i vann og brukes meget i fargeriene.

Fordi kobber, messing og bronse er lettere å smelte og arbeide enn jernet, og fordi de ikke rustne, så forfærdiger man mange ting derav i stedet for av jern.

Tin, sink og bly er også metaller, som dere vistnok kjenne. Med det sølvhvite Tin overtrekker man, som før er sagt, kobber, og det samme gjør man med jernplater. Disse kalles blikk. Derav gjøres 106mangeslags ting, som dere kunne se hos blikkenslageren, saasom: Blikkesker, blikkspann, Blikkjedler, havesprøyter, dørslag, rivjern, lykter o. m. fl. Av rent Tin gjør man lysestaker, tallerkener og Fade; men disse brukes nå ikke så meget som i forrige tider. Tinnet smelter meget lett og brukes derfor til å lodde med.

Zinken udsmeltes likesom tinnet med letthet av en erts, som kalles Galmeie. Sinkplater brukes i den senere tid meget til Tagtækning. Når man dypper blankt jern i smeltet sink, så fester der seg et tynt lag på jernet og beskytter det for rust. Sådant jern kalles galvanisert og brukes nå overmåte meget. Hos oss har man hverken Tin- eller sinkverker. Bly er et tungt, men blødt metall, som især anvendes til kuler og Hagel. Udvalset i plater har man også brukt det til Tagbedækning. Dets forbindelser med andre stoffer er mangfoldige, og noen av disse tjene til maling f. Ex. Mønnje, andre til Tørring av oljefarger f. Ex. Blyglette. Ved en forening av bly og eddik får man Blysukker, som har en sødagtig, sammensnerpende smak, men er giftig. Derav laves Blyvand, som brukes meget mot de smertefulle og hete hevelser, som komme etter støt og Vrid.