90

Til Himlen er det godt at se,Naar Skov og Mark er klædt i Sne,Og alle Blomster døde.Den Vinter er saa kold og lang,Saa mangehaande er vor Trang,Og Marken er saa øde.

Hvorfra skal alt vel komme nu?O, kjære Sjel, kom dog ihu,At Herren er den samme.Han føder Spurv om Vaar og Høst,Han hører Ravneungens RøstOg veed dit Vel at ramme.

Til Himlen er det godt at se,Naar ned til Jordens kolde SneDe blanke Stjerner smile.De vise os Gud Faders Hjem;Der gaar en Klarhed ud af dem,Som giver Sjelen Hvile.

Ja, kjære Gud, kom os ihu,Som sidde her i Vintrens GruForhungrede og fryse!Gjør Hjertet varmt af Haab ogTro,Lad Kjærlighed i denne BoDet mørke Sted oplyse!

90

Til Himlen er det godt å se,Når skog og Mark er kledd i Sne,Og alle blomster døde.Den vinter er så kald og lang,Så mangehaande er vår trang,Og marken er så øde.

Hvorfra skal alt vel komme nå?O, kjære sjel, kom dog ihu,At Herren er den samme.Han føder spurv om vår og høst,Han hører Ravneungens røstOg vet ditt Vel å ramme.

Til Himlen er det godt å se,Når ned til Jordens kalde SneDe blanke stjerner smile.De viser oss Gud Faders hjem;Der går en klarhet ut av dem,Som giver sjelen hvile.

Ja, kjære Gud, kom oss ihu,Som sitte her i vinterens gruForhungrede og fryse!Gjør hjertet varmt av håp ogTro,Lad kjærlighet i denne boDet mørke sted opplyse!