113. Den Fangne og de Fri.
„Jeg er en fornem Fugl, maa I tro;I saadant et stadseligt Bur at bo87Det er en Ære, som ei er ringe.Jeg har ei nødigt at løfte min VingeOg hente min Føde blandt Græs og Straa,Som I fattige Kræ histude maa.“
Men de andre Fugle de sang i Kor:„Vorherre har dækket vort Middagsbord;Vorherre har bygget vor grønne Bo;Der kan vi leve saa fri og froOg juble og synge med lystig HuOg gynge i Løvet; men hvad kan du?“
113. Den Fangne og de fri.
„Jeg er en fornem fugl, må dere tro;I sådant et stadseligt bur å bo87Det er en ære, som ei er ringe.Jeg har ei nødigt å løfte min VingeOg hente min føde blant gress og strå,Som dere fattige Kræ histude må.“
Men de andre fugler de sang i Kor:„Vorherre har dekket vårt middagsbord;Vorherre har bygget vår grønne bo;Der kan vi leve så fri og froOg juble og synge med lystig huOg gynge i løvet; men hva kan du?“