227

227. Tre Ord jeg veed med saa underlig Klang, overHimmel og Jord de raade. Bli'er Korset dig tungt ogVeien dig lang, de løse dig Livets Gaade. Om Alting dumisted paa viden Jord, bevar kun i Hjertet de trende Ord.

Det første er Tro! O, eier du den, hvad kan da velVerden dig gjøre? Din Fader i Himmelen er jo din Ven,selv Helvede tør dig ei røre. Paa Golgathas Bjerg, vedKorsets Fod, der skyder din Tro sin Hjerterod.

Lad Kjærligheds Engel slynge sit Baand om alleJorderigs Hjerter; og snubler din Broder, saa ræk ham dinHaand og lindre med Ømhed hans Smerter; thi aldrig enrenere Glæde du nød end den, som af Kjærligheds Kilde udflød.

See Haabet smiler ved Gravens Rand, hvor de jordiskeKrandse mon blegne. Et bedre Hjem og et skjønnereLand os vinker i Himmelens Egne. Her vexler Smertenmed flygtige Lyst, hist svulmer i Saligheds Fryd dit Bryst.

Ak, Smerte og Fryd ere Søstre paa Jord! Saa fraVuggen til Graven vi raabe. Som Stjerner da funkle detrende Ord: Du tro og du elske og haabe! Og monneend Troen og Haabet forgaae, vil Kjærligheden dog evig bestaae.

227

227. Tre ord jeg vet med så underlig klang, overHimmel og jord de råde. Bli'er korset deg tungt ogVeien deg lang, de løser deg Livets gåte. Om Alting dumistet på viden jord, bevar kun i hjertet de trende ord.

Det første er tro! O, eier du den, hva kan da velVerden deg gjøre? Din far i himmelen er jo din venn,selv helvete tør deg ei røre. På Golgathas Bjerg, vedKorsets fot, der skyder din tro sin hjerterot.

Lad Kjærligheds engel slynge sitt bånd om alleJorderigs hjerter; og snubler din bror, så rekk ham dinHånd og lindre med ømhet hans Smerter; thi aldri enrenere glede du nød enn den, som av Kjærligheds Kilde udflød.

Se håpet smiler ved Gravens Rand, hvor de jordiskeKranser mon blekne. Et bedre hjem og et skjønnereLand oss vinker i Himmelens Egne. Her veksler smertenmed flyktige lyst, hist svulmer i salighets fryd ditt bryst.

Ak, smerte og fryd er søstre på jord! Så fraVuggen til graven vi roper. Som stjerner da funkle detrende ord: Du tro og du elske og håpe! Og monneenn troen og håpet forgaae, vil kjærligheten dog evig bestå.