Nordmannen.
Millom bakkar og berg ut med havetheve Nordmannen fenget sin heim,der han sjølv heve tufterna gravetog sett sjølv sine hus uppaa deim.
Han saag ut paa dei steinutte strender;der var ingen, som der hadde bygt.»Lat oss rydja og byggja oss grender,og so eiga me rudningen trygt«.
Han saag ut paa det baarutte havet;der var ruskutt aa leggja utpaa;men der leikade fisk nedi kavet,og den leiken den vilde han sjaa.
Fram paa vetteren stundom han tenkte:giv eg var i eit varmare land.Men naar vaarsol i bakkarne blenkte,fekk han hug til si heimlege strand.16Og naar liderna grønka som hagar,naar det laver av blomar paa straa,og naar næter er ljose som dagar,kann han ingenstad vænare sjaa.
Nordmannen.
Mellom bakkar og berg ut med havetheve Nordmannen fenget sin heim,der han sjølv heve tufterna gravetog sett sjølv sine hus oppå dei.
Han såg ut på dei steinutte strender;der var ingen, som der hadde bygt.»Lat oss rydja og byggja oss grender,og so eiga me rudningen trygt«.
Han såg ut på det baarutte havet;der var ruskutt å leggja utpå;men der leika fisk nedi kavet,og den leiken den ville han sjå.
Fram på vetteren stundom han tenkte:giv eg var i eit varmare land.Men når vårsol i bakkane blenkte,fekk han hug til si heimlege strand.16Og når liderna grønka som hagar,når det laver av blomar på strå,og når næter er ljose som dagar,kan han ingenstad vænare sjå.