54. Fingrene.
Søskende jeg kjender fem(Stakkel, som ei kjender dem!)Ved hverandres Side sat,Blev de Mennesket en Skat.
Tommeltot er Patriark,Liden, buttet, rørig Knark,Styrer Flokken som Regent,Ellers var det slet bevendt.
Slikkepot har Tyvs Natur,Sidder fremmest og paa Lur;Han er Barnets Pegepind,Naar det faar sin Fibel ind.
Langemand høist rækker opMidt i Klyngen med sin Krop;Naar tilveds man trækker Krog,Gavner dog det store Skrog.
Guldbrand har den søde Rang,Bærer Ringen gylden, trang;Om hans Lykke tier Sang,Ellers Visen blev for lang.
Lille Peter Spillemand,Ikke meget høiner han!Morer sig saa jevnt og godtSom en stakkels Askepot.
Rækker jeg dig alle frem,Giver du mig dine fem,Er et Tryk: Farvel, min Ven!Og til Velkomst et igjen.
H. Wergeland.
54. Fingrene.
Søsken jeg kjenner fem(Stakkel, som ei kjenner dem!)Ved hverandres side satt,Ble de mennesket en skatt.
Tommeltott er patriark,Liten, buttet, rørig knark,Styrer flokken som Regent,Ellers var det slet bevendt.
Slikkepot har Tyvs natur,Sitter fremst og på lur;Han er Barnets pekepinn,Når det får sin Fibel inn.
Langemand høist rekker oppMidt i klyngen med sin kropp;Når tilveds man trekker krok,Gavner dog det store skrog.
Guldbrand har den søte rang,Bærer ringen gylden, trang;Om hans lykke tier sang,Ellers visen ble for lang.
Lille Peter Spillemand,Ikke meget høyner han!Morer seg så jevnt og godtSom en stakkels askepott.
Rekker jeg deg alle frem,Giver du meg dine fem,Er et trykk: Farvel, min venn!Og til velkomst et igjen.
H. Wergeland.