De andre barna korrigerer og supplerer.
- Trinn
- 2. trinn
- Skoletrinn
- Småtrinnet
- Fag
- Norsk
De andre barna korrigerer og supplerer.
3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler pa ca. 290 380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver
Gjennem skriftlige øvinger skal barna lære å for- telle det de har sett og oplevd. Barna må derfor begynne med små stiler så snart de
Stiler som gir igjen det barna taler, i sammenheng.
3. å fremstille tankene sine skriftlig i klar og riktig fonn uten grove ortografiske feil.
Leseboka er grunnboka for leseopplæringa.
Stille lesning og høitlesning.
Stille lesning og høitlesning.
2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.
2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.
Borna må bg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.
Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk
det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker.
Det alpiindelige bokmål og landsmålet. Større krav til god og flytende lesning og til grei, sammenhengende gjenfortelling av innholdet.
I første avdeling leser en som regel bare én målform. Fra 4. skoleåret leser en begge mål.
Arbeidsoppgåver: Å firma namnorda i ei oppgåve. Å setja alle namnorda i ei oppgåve i ei viss oppgjeven form. Å samla namnorda i ei oppgåve
Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer.
Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv
Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst
Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.
Undervisningen i grammatikk bør først og fremst gå ut på iakttagelse av sproglige forhold. Barna skal vennes til å iaktta substantiv, verbum o. s. v.
Stille lesning og høitlesning.
Stille lesning og høitlesning.
2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.
Ein må ta sikte på ånå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.
4) A fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.
Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert
På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal
Litt om de viktigste forfatterne våre, Litteraturprøver.
For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker.
a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og finne rette uttrykk for tankene.
1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei,
Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.
Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.
Barna må ikke få lov til at pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig.
16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer
Øving i ågi igjen innholdet av det som er lest.
1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt,
Det gjelder gjennem hele skolen, men fremfor alt a i de første skoleårene, at barna alltid må lese langsomt og støtt, — gjetting og hakking
Ein tek opp att innhaldet med leik.
Noko dramatisering.
Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i
Somme dikt blir lært utenat.
En del dikt blir innøvd og fremsagt.
1. Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet — livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge
17. Verdenskrigen 1914 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.
Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.
Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimcn.
Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei
Sogeopplæringa skal mel. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i