Samisk litteratur skal være representert.
- Trinn
- 1.–9. trinn
- Skoletrinn
- Ungdomstrinn
- Fag
- Norsk
Samisk litteratur skal være representert.
Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.
lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.
høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann
Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også lokallitteratur, og passende bildestoff.
Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Forandring i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller åpne for begge kjønn?
kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium
– vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak
Etter hvert kan de få større innsyn i hvordan mediene former sine bilder av verden rundt oss.
Litterære tekster på sidemålet vil gi kjennskap til flere språklige og geografiske miljøer i vårt land, og vil skape forståelse og respekt for bokmål, nynorsk
– kjennskap til litteratur på sidemålet
De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.
Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.
bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen
Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.
Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.
– lære mer om variasjonsbredden i norsk språk
I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn
Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.
Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.
Skrive ulike slags tekster selv.
Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding.
Elever og lærer skal sammen utarbeide hovedmomenter som er relevante for det arbeidet de velger å arbeide med.
Ta vare på eigne tekstar for å kunne dokumentere og vurdere si eiga skriftspråksutvikling, og bruke logg til refleksjon og
Kvar ny generasjon må lære å ta del i og halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde.
Dei skal bli fortrulege med og utvikle og vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd.
Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.
Et demokratisk samfunn er avhengig av aktive og ansvarlige samfunnsmedlemmer.
Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.
Dette er første skrittet inn i en bruksnær grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.
Elevene bør få møte begrepene fra norsk grammatikk før de trenger dem i fremmedspråk (se nedenfor), men en mer omfattende, systematisk framstilling av grammatikk hører
– større forståelse for og akseptering av andres tale- og skriftspråk
Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.
Forholdene bør legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre
Fredsarbeid: Konflikter og konfliktløsning mellom grupper og nasjoner. Vilkår for fred. Trygging av freden i verden. Fredsbevegelser.
– å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø
Aktiviteter som i 1.-3. klasse.
Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.
- å gjøre elevene kjent med hva et samfunn er, hvordan det utvikles og virker, og hvordan vår hverdag og våre livsvilkår blir formet
Elevene må få innsikt i ulike samfunnssektorer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnet som helhet.
Det vil seie at dei meir enn før kan vere med på å planleggje arbeid, forme ut arbeidsoppgåver, velje prosjekt og skrivetema og vurdere arbeid.
Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800.
Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med norsk historie fra de eldste tider og fram til 1700-tallet, skal stoffutvalget være åpent i
Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker
– bruke talemålet i varierte og meningsfylte sammenhenger
Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.
Noen kriterier å vurdere tekster etter.
– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og
– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner
Dei skal utvikle evne til sjøvstendig og kritisk tenking og gjere grunngitte val i verdispørsmål.