Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.
Lese
- Trinn
- 1.–9. trinn
- Skoletrinn
- Småtrinnet · Mellomtrinnet · Ungdomstrinn
- Fag
- Norsk
Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.
Lesestoff: Lesning av variert litteratur.
Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.
Lyrikklesning.
Halde innleiing til diskusjon.
Halde innleiing til diskusjon.
Industri. Større fabrikker.
Utvikling i industrien : Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).
Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.
Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.
Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.
Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.
Pannepenn egner seg godt for nybegynnere.
Fra kolonier til uavhengige stater: Kolonimakter.
Naturvern (ureining).
Bærplukking.
Miljøvern.
Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.
elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet.
Menneskenes rettigheter.
Kampen for menneskerettighetene: Magna Carta. Habeas-corpus-akten. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt).
Ukepenger. Økonomi.
Familieøkonomi: Inntekter. Familiebudsjett. Sparing. Trygding. Skattar og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land.
Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport.
Ein bør leggje stor vekt på kritisk lesing og vurdering av innhaldet i lærebøker, dags- og vekepresse og andre publikasjonar og trykksaker.
En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.
De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt).
I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende. Skal den kunne være det, må den ta hensyn til individuelle forutsetninger.
Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.
Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.
Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgaver i egen kommune.
Vårt demokratiske styresett: Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier og deres program. Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati og diktatur. Problemer i utviklings-land.
Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.
Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff.
- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)
Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland.
Vi følgjer familien i eitt år:
Krigen 1940-45.
Friluftsliv.
Besøk hos gamle, syke, ensomme.
Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen.
Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder.
Konkurransar og samanlikningar elevane imellom må ein unngå.
Høytlesning bør alltid være forberedt.
Utfylling av blanketter.
- artikkel, kronikk - fri forming av poesi og prosa - klasseavis
I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.
Emna kan såleis delast inn i tre typar: epokar, regionar og lengdesnitt.
Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen.
1 . Høyre og sjå