Skriftlig tekstskaping

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv ora det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma …

I. Mål.

ig, 3. å skrive greitt, og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.

I. Mål.

(Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Norsk. › I. Mål.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Avskrift, 4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

I. Mål.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortel 1 inger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

B.: Morsmålsopplæringen.) Dette gjelder under forutsetning av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg ut greiing, 7.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

… tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler. Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer. Å lage setninger med gitte setningsdeler. Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi). 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.

V. Historie. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

111. Norsk. › I. Mål.

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gy, /'. Dobbelmedlyd: Å setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. B: letthet, letne). 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse …

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.