Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.
Skriftlig tekstskaping
Mønsterplan for grunnskolen (1987)
Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.
Skrive ulike slags tekster selv.
Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding.
Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.
Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og meninger gjennom fortellinger, eventyr, dikt, brev, dagbøker o.l.
Andre trykk
1991 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i
Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.
På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.
Andre trykk
1991 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.
I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater,
Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.
Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.
Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.
De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.
Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.
Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.
Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.
Også på ungdomstrinnet skal variert, «fri», skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de
Andre trykk
1991 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Elevene må lære om det som er typisk for en genre.
På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.
Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene mest mulig lettleste og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstaver og tegnsetting.
Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.
De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.
Aktiviteter som i 1.-3. klasse.
Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt.
De kan også skrive klassebøker.
– gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet
Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.
Mottaker, publikum.
Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.
Innfletting av skildring og dialog i fortelling.
Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde.
Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.
Det må være skrivesituasjoner som inspirerer både jenter og gutter.
Tekster knyttet til: Her-og-nå-situasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, litterær opplevelse, bilder, musikk. Tavletekster, elevantologier, utstilling, framføring, dramatisering.
– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet
I lesetekstene finner elevene språkmønstre for egen skriving.
Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesituasjoner.
Større utgreiinger, artikler, skrevne innlegg, foredrag, taler, søknader, formelle brev, journalistisk form.
Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving).
Det samme gjelder arbeid knyttet til ulike medier og tekster.
Genrer: Større og mer forgrente fortellinger og dikt, eventyr, fabel, sagn og saga, grøsser, tegneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skuespill. Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju,
En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilde, avsnitt, linjelengde, illustrasjoner.
– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og
Tekster knyttet til det nære og personlige (som i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid.
Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.
– utvikle språkevnen og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager
Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, de leser, lytter, framfører og skriver.
De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende