Til innholdet
Verdenshistorie
Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.
2. Føydalsamfunnet
4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)
I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.
Epokene knyttes sammen med oversiktslesning.
I tredje år brukes vel 3 uketimer på tiden etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.
3. Bysamfunn og borgerkultur
Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.
Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.
Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger.
1. Araberne og islam
I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.
Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.
3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier
3. Renessanse, reformasjon, naturvitenskap
4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk
Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha
4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten
Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet,
B. Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.
3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen
2. Industriell revolusjon og industrialisme
5. Opplysningstida på 1700-tallet
1. Den amerikanske og den store franske revolusjon
Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.
I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r.
Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d.
Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.
2. Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika
2. Hellas (fram til hellenismen)
Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer.
I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer.
1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme
1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer
- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer
I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.
En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.
Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.
Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av
kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok,
Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap).
En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.
