Arbeids- og næringsliv

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport.✓

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige årstider.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Samene. Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da : …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Den generelle delen av yrkesorienteringa tek ein i samfunnskunnskap under saksområda næringsliv, yrke og økonomi.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk og matvareproduksjon : Klimatiske føresetnader, jordarter. Kulturvokstrar - utbreiing. Dyrkingsmetodar. Husdyrhald. Næringsmiddelproduksjon og industri.

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv - seder - skikkar. …

Arbeidsliv: Større bedrifter og viktigaste næringsgreiner på heimstaden. Arbeidsforhold. Produksjon. Handverkarar (snikkar, målar, elektrikar, røyrleggjar o.fl.). Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l.

Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo o.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, matpulk) . Seletøy, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en …

Næringsliv og yrkesstruktur: Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontorer. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (utviklingsland, industriland).

Arbeidet på garden: Frå våronn til innhausting. Stell av jord, gjødsling, vatning. Poteter. Kornslaga. Frå korn til brød. Reiskapar og maskinar før og no. Seterbruk.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Skolefrokost etter normer fra Statens Ernæringsråd. Dekke bord. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenrie trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. Håndverkere (snekker, maler, elektriker, rørlegger …

Håndverkere (snekker, maler, elektriker, rørlegger o.fl.).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. Den gamle sii'da- …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

… for dagsaktuelle samfunnsproblem og ta dei opp i tilknyting til det elevane interesserer seg for. Undervisninga i samfunnskunnskap skal omfatte stoff frå følgjande saksområde : Kontakt og påverknad. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane. Den generelle delen …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l. Intervju. Frå råstoff til ferdig vare. Reiseliv og reisemåtar: Bussruter. Jernbanestasjon. Rutebåtar. Flyplass. Forteljing om reiser. Kart over reiseruter. Bil, båt, fly 0.1. Verdsomsegling på globusen. Kommunikasjon og massemedia: Post. Telefon. Telegraf. Aviser. Radio. …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… blad, blom, frukt. Vår: Vårteikn. Grotid. Flyttfuglar. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leikar om våren. Blomar og fuglar. Vårflyttinga til flyttsamane. 1. mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske. Arbeidarsongar. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Songar. Sommar: Ver og temperatur. Vokster i skog og hage. Ferie på landet, på …

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… førstehjelp. Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Skolefrokost etter normer fra Statens Ernæringsråd. Dekke bord. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenrie trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. …

Handverkarar (snikkar, målar, elektrikar, røyrleggjar o.fl.).

Arbeidsliv og produksjon: Fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Samvirke. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

206 Fisking. Reinflokken. Hvordan ser reinen ut? Pels, horn, kalver. Sommergjeting. Insektp]agen. Gormfluene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlige stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, matpulk) . Seletøy, tømmer, grime. (Museumsbesøk.) Snøscooter. Familien kommer til bygda med bil. Ankomst til fjellstuer og stabbur. Reinskilling. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Flyttsamenes vinterklær. Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, søm av vinterklær.) Vår. Vårflytting, reinens næringsbehov. Kalving.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Lage rett frukost. Smørje skolemat. Skolefrukost i samsvar med normer frå Statens Ernæringsråd. Duke bord. Trafikk unn skap: Reglar og skilt. Lokale og allmenne trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Større bedrifter og viktigaste næringsgreiner på heimstaden. Arbeidsforhold. Produksjon. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar.