Arbeids- og næringsliv

Samfunnskunnskap (1 t.). › 2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.). › 6. Arbeidsmarkedet og dets konflikter.

6. Arbeidsmarkedet og dets konflikter. 7. Rasjonalisering og automasjon. 8. Samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Planlegg et besøk på det kommunale arbeidskontor for å få feriejobb.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper?

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi.

Finn ut hva for yrker og næringsveier er sterkest representert i heimkommunen din, og drøft om der er grumfiag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

5. Vis hvordan en streik oppstår, og hvordan den blir bilagt.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Geografi.

Finn ut hva for yrker og næringsveger er sterkest representert i heimekommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

(Aktuelle eksempler.) 5. Arbeidskontor. (Orientering om arbeid i feriene. Regler og bestemmelser på arbeidsplassen.)

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

De skal også kunne si noe om det som er karakteristisk for næringslivet i de ulike deler av landet.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

15. Om aktuelle forhold og hendinger på heimstedet som barna er opptatt av, f. eks. bygging av nytt skolehus, regulering av tettbygde strøk, brannslokking, anlegg av nye bedrifter o. 1.

I. Mdl. › Geografi:

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene. (Eks. folkeslag, religioner, viktige næringsveier, hovedstedene og de største byene, store elver, fjellkjeder, lågland, høgsletter, ørkener.) En bør utnytte den spontane interessen på dette klassesteget for reiseskildringer, fjerne land og fremmede folkeslag.

Samfunnskunnskap (2 t.).

I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

Videre skal de kunne huske noen sentrale kunnskaper for hvert land. (Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.)

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Videre skal de kunne huske noen sentrale kunnskaper for hvert land. (Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.) VI.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

15. Om aktuelle forhold og hendinger på heimstedet som barna er opptatt av, f. eks. bygging av nytt skolehus, regulering av tettbygde strøk, brannslokking, anlegg av nye bedrifter o. likn.

I. Mål. › Geografi.

Undervisningen i geografi har til oppgave å gi elevene kunnskaper om naturforhold, næringsliv og kultur i Norge og i de andre nordiske land.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Den topografiske oversikten for hvert land må være det sentrale, men for hvert land må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold, levevilkår, næringsliv, språk og kultur, og samtidig det som er felles for kultur og livssyn i Europa.

I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene.