Verdens og Nordens historie 1750–1850 emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

9 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › A. Fællesundervisningen. 49 Østerrig). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. 8t. Helena. Wienerkongressen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forbisto riske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen: Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald …	Historie	1903 · eksemplar 1 s. 49 1903 · eksemplar 2 s. 49
1911	Gymnasiet (1911)	… Forfatningen av aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrikes og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. Helena. Wienerkongressen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrike og for det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende.	Historie	s. 99 NB
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. Niels Henrik Abel (død 1829), 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.	Historiei planen: Soge	1940 s. 94 1947 s. 94
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Arbeidsplan. … klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815. I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Andslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt vald lesnad. Dessutan les ein læreboka i samfunnslære, læreboka i verdshistorie frå 1815 til vår eiga tid og …	Historie og Samfunnsfag	s. 74 NB
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.	Samfunnsfag	1966 s. 152 NB
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til …	Historiei planen: Samfunnsfag	1980 s. 184 NB
		ARBEIDSMÅTAR Utgangspunktet for gjennomgåinga kan vere industrireising. Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar.	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	1980 s. 187 NB
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen	Samfunnsfag	s. 123 NB
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden	Historie	s. 9 Udir

Beslektet

Hendelser og emner