Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

EMNEPLAN

Når det gjelder tematiske lengdesnitt eller regionstudier, er det ikke naturlig med noen slik tidsgrense.

EMNEPLAN

Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870.

EMNEPLAN

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner. Utvalget vil delvis bli bestemt av om kurset er lagt til annen eller tredje klasse. Det samme gjelder komponent III-kurset.

Del 3 a › 2. MÅL

ARBEIDSSTOFF 3.1 Utvalg av arbeidsstoff Omtrent to tredjedeler av tiden skal brukes til å gjennomgå sentrale emner fra de politiske ideers historie. Den siste tredjedelen av tiden skal brukes til fordypningsemner, som skal bidra til en bedre forståelse av politiske ideer og deres samfunnsmessige funksjon.

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner.

a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) 1–2 temaer som i

1. GENERELL INFORMASJON

Hvis dette ikke lar seg gjøre, må lærerne koordinere sine valg av emner for å unngå overlapping.

Del 3 a › 2. MÅL

Emnene skal være så begrenset at en fordypning er mulig. En bør derfor legge opp ett eller to emner.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

Del 3 a › 2. MÅL

121 3.3 Kommentarer til emnelista Når det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

2. årstrinn: Valg mellom: a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3.

Del 3 a › 2. MÅL

Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For enkelte yrkeskombinasjoner i 2-årige grunnkurs må det være anledning til å velge stoff ut fra spesielle behov for samfunnsfag innen det yrkesfag elevene følger.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

Del 3 a › 2. MÅL

I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en viss grad konsentrere seg omkring sentrale og overordnede historiske problemstillinger, og gi elevene trening i å forstå og bruke historiske utsagn på ulike nivå.

Del 3 a › 2. MÅL

… Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 Fordypningsemner: Når det gjelder fordypningsemner, står en svært fritt. En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som belyses fra en idéhistorisk synsvinkel.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.