Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- litteratur

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bør i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

På grunn av dei ulike føresetnadene til elevane seier ikkje fagplanen noko om talet på heimearbeidsoppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Så langt råd er, må undervisninga byggje på elevane sitt faktiske nivå, både når det gjeld kunnskapar, mognad og røynsle.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Stoff til skriftlig og muntlig språktrening bør i størst mulig utstrekning hentes fra elevenes yrkestilknytning, og arbeidsoppgavene må få et slikt innhold at elevene opplever arbeidet med dem som en nødvendig del av sin yrkesforberedelse.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv).

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig at elevane får eit arbeidsmateriale som er lagt godt til rette for dei.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjemestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- konferansetema

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Graden av differensiering og graden av fordjuping er avhengig av evnene og føresetnadene hos elevane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

ARBEIDSMÅTER

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis er tilrettelagt for ulike faglige nivå.

I) Kulturlivet

Del kan og veljast andre emne som fell naturlege etter linjeval og interesser i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig dei skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Samlet bør arbeidsstoffet legges opp slik at elevene oppfatter helheten og sammenhengen i faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det er avgjerande for gruppearbeidet at alle medlemmene i gruppa kan vere med å gje sitt ut frå sine eigne føresetnader.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er delt inn i kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

i emnelista, sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar Her må ein velje oppgåver av forskjellig vanskegrad.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Når det gjeld øving i å bruke språket skriftleg og munnleg, bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

I den tekniske fagskolen vil det dessuten ofte være naturlig å utnytte elevenes tidligere yrkeserfaring i valg av arbeidsstoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnen og føresetnaden til elevane og av den studieretninga dei har valt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innanfor dei bruksområda som elevane siktar mot med utdanninga si.

C. Arbeidsteknikk

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det må kunne engasjere elevane ved at det er nyttig, aktuelt eller ligg innanfor deira interessefelt og tek omsyn til elevar frå ulike studieretningar og linjer.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulike vanskegrad.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

I steden for en overflatisk behandling av mange punkter ( bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar elev.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskaper, lærerens spesielle interesser og de forutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiéring kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei resultata læraren kjem fram til. må i høg grad telje med når han skal planleggje undervisninga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.