Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

ARBEIDSMÅTER

Ved tempodifferensiering tar en hensyn til elevenes ulike arbeids evne og arbeidstempo.

2. MÅL

Dette grunnlaget må vere utgangspunktet for den faglege fordjupinga i 3. skoleåret.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige oppgavene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er viktig at ein lét dei ulike røynslene elevane har kome til nytte i samarbeidet om å velje oppgåver og emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- konferansetema

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

ARBEIDSMÅTER

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor grad og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

ARBEIDSMÅTER

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal dekkje det lærestoffet som ligg innafor den sams obligatoriske ramma som alle elevane skal arbeide med.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

4. ARBEIDSMÅTER

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgåver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kring ein firedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Individuelle arbeidsoppgåver gjer det mogeleg å rettleie kvar elev.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

ARBEIDSMÅTER

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede oppgaver enn elever i allmennfaglig studieretning.

ARBEIDSMÅTER

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Organisatorisk differensiering Ein reknar med at skolane har høve til - etter nærmare retningslinjer - å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar for kvar elev på hans grunnlag og etter hans føresetnader.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene i ettårige grunnkurs vil stå på ulikt faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg etter sine egne forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast og eit tilvalsstoff som kan gjennomgåast.

ARBEIDSMÅTER

43 Differensieringen bør kunne gå nokså langt bl. a. fordi en ikke er bundet til bestemte "emner" som skal behandles.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgaver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 189 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

I. Munnleg bruk av språket

Lista over munnlege aktivitetar bør ikkje vere bindande.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

I den utstrekning det er mulig, må elevene få ta del i planleggingen av arbeidet, dvs. de må stimuleres til å vurdere hva slags lærestoff og hvilke arbeidsområder en bør velge for å nå målet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har. Ein bør variere mellom klasseundervisning og gruppeundervisning. Ved meir differensierte arbeidsformer bør gruppearbeidsforma veljast. Arbeidssituasjonen på skolen bør i så stor mon som mogleg gjerast lik den elevane vil møte seinare i livet, anten det gjeld framtidige yrkesfunksjonar eller vidare studium.

4. ARBEIDSMÅTER

I tillegg til gruppearbeid må det brukes øvinger knyttet til individuelle arbeidsoppgåver.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil arbeidsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnene og føresetnadene til elevane og av den studieretninga dei har i det

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bor - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt undervisningsstoffet i.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

I stedet for en overflatisk behandling av mange punkter bør undervisningen heller føre til en viss fordypning innen noen av emnene.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, den studieretninga dei har valt og den samiske kulturbakgrunnen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 27.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utvalg av arbeidsstoff

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over emner og delemner en skal arbeide med i årskurset (merket a) og emner en i ulikt

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d.