Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget: (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoff et og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei konsekvensane målet har for arbeidet med faget Arbeidet med faget må gje alle elevane på årssteget eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nodvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

2. MÅL

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den faglege tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Utvalg av arbeidsstoff Arbeidsstoffet må i første rekke velges ut med tanke på de kunnskaper elevene har fra grunnskolen.

I. Munnleg bruk av språket

… som kvar elev har føresetnader for. Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring. Lista over munnlege aktivitetar er ikkje bindande. Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram. Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Fagstoffet må vere slik at elevar med ulike føresetnader kan arbeide med det.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal utgjøre de mest sentrale delen av faget som alle elever bør ha arbeidet med.

B. TILVALGSSTOFF

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

ARBEIDSMÅTER

Omfanget av hjemmearbeidet må være overkommelig på den tid eleven har til disposisjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Når det gjeld fagleg progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og nivået i klassen.

2. MÅL › 1. GENERELL INFORMASJON

… som kan øke deres forutsetninger for å kunne bruke språket i yrke og samfunnsliv. Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og 3.2 Emneliste Arbeidsstoffet er inndelt i kjemestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal dekke den felles obligatoriske ramme av lærestoff som alle elever i grunnkurset skal arbeide med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser og etter lokale tilhøve.

2. MÅL › lærestoff.

Ca. en femtedel av tiden bør avsettes til arbeid med tilvalgsstoffet.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljer te lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

I klassar der det er mogeleg for elevane å gjere storre sjølvstendige arbeid, bor ein leggje slike arbeid til slutten av skoleåret.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal utgjere dei mest sentrale delane av faget som alle elevane bør ha arbeidd med.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensiering i klassen/gruppa I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike fonner for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bor likevel kunne gå nokså langt, bla. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Omfanget av heimearbeidet må vere overkommeleg på den tida eleven har til disposisjon.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det sjølvstendige arbeidet må ta til med små oppgåver som elevane kan få unna på kort tid.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Emnelista som er angitt nedenfor, er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskaper, lærerens spesielle interesser og de forutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve unngå at elevar som held fram på 3. årssteget, må ta opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå. fram.

ARBEIDSMÅTER

Nivådifferensiering kan også gjennomføres ved at det f. eks. innen tre grupper samtidig gjennomgåes tre emner av ulik vanskegrad.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

2. MÅL

Kommentarer til målene Undervisningen skal bygge på de kunnskaper og erfaringer elevene har fra tidligere skolegang og arbeidsliv.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Kommentaren til emnelista 3.3 Emnelista er omfattende, men læreren kan i samråd med elevene legge særlig vekt på visse større emneområder og velge ut mindre delemner til behandling.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

ARBEIDSMÅTER

Det må være mulighet for de elever som arbeider hurtig å få mer stoff og ev. mer krevende stoff innen samme eller beslektede emner.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

ARBEIDSMÅTER

Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, bl.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.