Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensiering i klassen/gruppa I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Elevene i ettårige grunnkurs vil stå på ulike faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg etter sine forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Her må ein byggje på dei føresetnadene eleven har ut frå språksituasjonen sin.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket, er avhengig av behovet hos elevane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må også kunne arbeide med individuelle oppgåver på område der det er formålstenleg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på årssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

ARBEIDSMÅTER

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å samarbeide med lærere i tekniske fag om valg og tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… ønskjeleg og naturleg når det gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga elevane har valt Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoff et og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Etter kvart som elevane får øving, kan ein auke omfanget av oppgåvene.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Heimearbeid vil kunne nyttes både til innlæring av kunnskap og til praktiske øvinger, men omfanget av dette arbeidet må tillempes til elevenes samlede arbeidsbyrde.

2. MÅL › lærestoff.

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidet med faget må gi alle elevane eit rimeleg tilbod, også når ein tek omsyn til den spreiinga i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

C. Arbeidsteknikk .

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er inndelt i kjernestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet skal utgjøre de mest sentrale delen av faget som alle elever bør ha arbeidet med. Tilvalgsstoffet er emner og aktiviteter som elevene velger med utgangspunkt i interesser, evner og forutsetninger. I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller tilvalslesing.

I) Kulturlivet

Kor stor vekt ein skal leggje på kvart emne i den skriftlege bruken av språket er avhengig av behovet hos elevane.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

Del 3 a › 2. MÅL

Emnene skal være så begrenset at en fordypning er mulig. En bør derfor legge opp ett eller to emner.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Arbeidet mot dette målet må ta til på det dugleiks- og kunnskapsnivået som elevane har frå grunnskolen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein vel tekstar, er det viktig å vere klar over at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I dei skriftlege oppgåvene bør ein - så langt det er naturleg - ta omsyn til den fagleg tilknytinga elevane har, og til yrkesinteressene deira.

2. MÅL

I norskfaget bør det derfor vere stor valfridom til fordjuping innan dei bruksområde som elevane siktar mot med utdanninga si.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

I emnelistene er somme emne definerte som kjemestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

B. TILVALGSSTOFF

Den tiden som en dermed vinner inn, brukes til å arbeide mer med andre deler av kjernestoffet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene vil i førstninga vere forholdsvis enkle småoppgåver.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga må ta utgangspunkt i nivået hos kvar elev og nivået i klassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Arbeidsstoffet er delt inn i kjernestoff og tilvalsstoff.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det må kunne engasjere elevane ved at det er nyttig, aktuelt eller ligg innanfor deira interessefelt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Han bor få greie pa dei ønska elevane har om emne og arbeidsformer, sa tidleg at han kan fa dei med i opplegget så langt det er mogeleg.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Arbeidsteknikk er viktig i alle fag, men i norsk er arbeidsteknikken i større grad enn elles knytt til aktivitetar i faget I emnelistene er somme emne definerte som kjernestoff som dei fleste elevane skal arbeide med, mens dei kan arbeide med dei andre emna etter ønske og behov.

ARBEIDSMÅTER

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter".