Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

104 4.3 Undervisningsformer Læraren bør skifte mellom ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval skjønnlitteratur.

EMNEPLAN

Dette kan gi grunnlag for ulike opplegg ut fra elevenes interesser.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et arbeidsstoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid en har til disposisjon.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

2. MÅL

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

B. TILVALGSSTOFF

- om et spesielt tema eller en spesiell genre samtidsorienterende særoppgave, f.eks.: om media om politikk om yrke og arbeidsliv andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Alle elevene må ha med i arbeidsstoffet sitt ett eller flere emner hentet fra tilvalgsstoffet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Ein del av stoffet må hentast frå elevane sitt lokalmiljø og frå samisk kultur i Noreg, Sverige og Finland.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Heimearbeid vil kunne nyttes både til innlæring av kunnskap og til praktiske øvinger, men omfanget av dette arbeidet må tillempes til elevenes samlede arbeidsbyrde.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det vil her vere naturleg å leggje mest vekt på det som elevane er svakast i, utan at ein dermed taper dei andre sidene av målsetjinga av syne.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- valfrie emne etter fagplanen Når det gjeld litteratur, vil differensieringa kunne skje gjennom val innan så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er svært viktig at det er progresjon i opplæringa og i dei oppgåvene som blir gjevne.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Det er viktig at dei emna som blir valde, engasjerer elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er viktig at lærer og elever i samråd velger ut stoff innenfor de enkelte emne områdene i fagplanen.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

j I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Studentenes yrkeserfaring og interesser, tidligere utdan ning og lokale forhold bør være avgjørende for utvelgelsen.

2. MÅL

Her må ein byggje på dei føresetnader eleven har frå før i morsmålet.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

4. ARBEIDSMÅTER

-: 4.3 Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.

4. ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgåvene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elles kan ei differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidet med faget Læreren må bruke de undervisningsformene og organisasjonsformene som tjener forutsetningene og interessene til elevene best.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

B. TILVALGSSTOFF

Det er klassens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang.

ARBEIDSMÅTER

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet i klassen.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, m.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Oppgavene som elevene får å arbeide med, må inneholde tilstrekkelige utfordringer og samtidig være varierte og interessevekkende.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

… klassen Dessutan bør ein også så langt det er ønskjeleg og natu leg n gjeld å velje stoff og aktivitetar, tenkje på den studieretninga evane har valt.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

ARBEIDSMÅTER

Oppgavene til felles evaluering må ta sitt utgangspunkt i dette felles stoffet og kan ut fra det gis en noe ulik utforming etter behovet i de enkelte kurs.

2. MÅL

Emnelista er difor bygd opp kring eit kjernestoff som inneheld døme på kva slags emne som skal gjennomgåast.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

ARBEIDSMÅTER

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.