Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.
også i 2 andre eksemplarer
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.
Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2
Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidt ordpensum for kvart skuleår.
Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.
få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna
Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.
Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.
Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden
Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.
I ZrammatildcopplNlinZa nar 6et BNlliZ Btor betvdninZ at cle vmBe BrammatiBlce begreper korBt blir lZert nar elevene kar koru^etninZer lor a tilegne Bcg Btoilet.
4 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).
Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».
Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.
Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».
Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å
Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.
Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.
2 De samlede minstekrav i norsk gjelder for elevene ved slutten av 7. klasse. Om minstekravene for de enkelte klassetrin — se arbeidsplanen.
Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1
I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg
Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og
En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de
Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne
Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.
Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike nianZkelcie — på
Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.
Slike pst.-tall er ført opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både
I^or 2 nk 6ette mkl ma. Blcolen ve6 nsveliZe 2rbei6Bmater kk b2rn2 til 2 intereBBere BeZ kor emner Bom er ver6ikulle, og Bom BV2rer til
I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.
3 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).
Btosset ma ein velja omkuZBamt, BaleiB at det beBt rad er bsver med kramBanBBBteZet oZ re»vnBleomradet til borna.
BNrlig viktig er (let 2t 6e flinkere barn BtrakB lar en bok til utfyllende leBing nar 6e klarer a leBe pa egen nan6.
Sers viktig er det at dei flinkare borna straks lår ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.
Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle
Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.
BerB viktig er 6et at 6ei flinkare borna BtrakB kar ei bok til utkvllan6e leBing nar 6ei greier a leBa pa eiga Kan6.
Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.
For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortel ja att,
Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.
or6omra6et rna BamBvara me 6 evnene 03 kramBanBBBteZet til borna.
l^or a na 6ette malet rna Bkulen me 6 ksvelege ardeiclzmatar ka dorna til a intereBBera Bcg kor emne Bom er ver6e a kortelja att,
1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.
Lorna Bkriv om <iet zom jntereBBerel 6ei. Lerre reint unnatakBviB gjev læraren Barne oppgave for keile KlaBBa.
Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.
En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.
Btotlet rna en velge med omku Blik at det deBt mulig ksver til darnaB utviklingBtrin og lsvnBleomlade.
Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, neimBta6Bkil6rinBar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga),
Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.
Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle
For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåler få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til