Tverrfaglig samordning

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Likeså vil heimstadlære i mange tilfeller gi ideer til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Koordinering av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mulighetene for slik koordinering er størst på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller den undervisningen som blir gitt i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andre fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtale, fortelling og dramatisering i heimstadlære kan ikke skilles fra undervisningen i norsk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om .matematikk.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og koordinering av lærestoff vil være nødvendig på alle trinn i grunnskolen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

208 Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtidig vil det være naturlig for elevene også å skrive om de samme emnene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør samme lærer undervise i alle fagene i en klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæreren eller klasseforstanderen må organisere opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På tilsvarende måte er det like mye norskopplæring når elevene lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

/ kristendomskunnskap er det en god del stoff som faller i tråd med det lærestoff som behandles i orienteringsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene kan forme i leire og plastilina, eller arbeide med materialer som bark, tre, halm osv.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Under alle emneområder vil det være stoff som på en eller annen måte føres videre gjennom aktiviteter som tegning, maling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevene arbeider med i heimstadlære, bør i stor utstrekning brukes også i de andre fagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder i første rekke forholdene til naturfag, norsk, kristendomskunnskap og forming.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historie-undervisningen ellers.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når leseferdigheten blir stor nok til det, vil det være en selvfølge at mye av lesestoffet dreier seg om slike emner som hører heimstadlæren til.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er i det hele mange emner og aktiviteter som kan trekkes inn i heimstadlæreprogrammet fra andre fag og fagområder: turer og ekskursjoner, dramatisering, sang- og rytmeleker, rim og regler, skrive, tegne, klippe, modellere, stelle, rydde, arbeid i sandkasse, praktisk arbeid ute og inne, for å nevne noe.