Fagstoff

Det er en viktig del av morsmålsundervisningen å gi elevene en innføring i verdifull litteratur.

NORSK. › MÅL.

Det er likevel av betydning å utvide denne lesningen til å omfatte arbeid med lyd- og bilde- meteriell, tidsskrifter, dsgs- og ukepresse, oppslags- verker 0.1.

Det første møte med litteraturen bør skje ved bildeböker og ved opplesning og fortelling.

For at elevenes kjennskap til litteraturen kan bli så allsidig som mulig, bør lesningen omfatte litteratur fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

Elevene må få møte utvalgte verker både fra vår egen klassiske og fra samtidens litteratur.

De lesetekstene som blir presentert på de forskjellige lesenivåer, må være av en slik art at de fremmer leselysten.

Dersom læreren finner fram til tekster som engasjerer elevene, vil spontan samtale ofte være en naturlig aktivitet.

Men rim og regler fra leseboka, barnesanger og eventyr vil også være vel egnet til framføring.

Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Men læreren må tidlig lese hoyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

155 Gruppevis og enkeltvis må elevene også få arbeide ned ulike* utvelg ev litteratur.

NORSK. › LÆREMIDLER.

I]n må ha et variert utvalg av skjonn- litteratur, lyrikk og sakprosa.

Læreren bør lese og fortelle utvalgte rim og regler, eventyr og historier for barna.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Høytlesning av småvers og dikt kan derimot ved 'førstegangs gjennomgåelse gi elevene, større opplevelse.

Læreren bör veilede elevene i valg av böker f.eks. fra klassesett eller klassebibliotek slik at innholdet og formen i tekstene svarer til elevenes lesenivåer.

Lyrikklesning.

Ved siden av lesebøkene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdomslitteratur og klassiske verker.

Elevene bør bli kjent med både romaner, noveller, skuespill og enkle essays.

Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

"levene skal lese et visst utvalg av noveller, romaner, skuespill og lyrikk.

Læreren må ut fra sin egen innsikt og sitt kjennskap til klassen finne fram til et passende utvalg av litteratur.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

God ungdomslitteratur skal ha sin plass i skolen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Det må være et mål for norskundervisningen å vise veien både til degens skjønnlitteratur og til vår litterære arv.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske …

Avviklingen av kolonistyret.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Emnene ken altså inndeles i tre typer, epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bor en bruke et utvalg hvor elle typer er representert. Forslag til emner; Europeerne og de andre. Iv.arco reiser. Columbus kommer til /.merike. Sjoveien til India. Kolonisering. T 'oderland og kolonier. Omveltninger i Europa. Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias os Tysklands samling. Epoker.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… lidt-3sten. Den arabiske verden, Koloni ti den. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger, "fredsarbeid . Let in- .Amerika. Kolonisering. Frigjering, "olitisk utvikling. Sosial : ulikhet . Revolusjoners bevegelser. De forente stater. Innvandring. …

Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling.

De förste koloniene.

Kolonistyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Elevene skal lære mennesker å kjenne som har andre skikker enn oss, aom har annen samfunnsoppfatning og ser annerledes på religionen enn det som er vanlig her i landet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Sammenbindende faktorer (språk, kultur tradisjon, religion, politisk oppfatning) .

Columbus kommer til Amerika.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Emnene ken altså inndeles i tre typer, epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bor en bruke et utvalg hvor elle typer er representert. Forslag til emner; Europeerne og de andre. Iv.arco reiser. Columbus kommer til /.merike. Sjoveien til India. Kolonisering. T 'oderland og kolonier. Omveltninger i Europa. Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias os Tysklands samling. Epoker.

China etter 1949. Demokratisering i Japan.

Fra enevelde til folkestyre.

Valg.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… behandling? Internasjonal rett. Menneskerettighetene . Folkeretten. Ben inter- nasjonale domstol. Lesning av internasjonale konflikter. Internasjont le avtaler. rolitikk. Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn. De politiske partiene. Valg og representasjon. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Menneskerettighetene . Folkeretten. Ben inter- nasjonale domstol. Lesning av internasjonale konflikter. Internasjont le avtaler. rolitikk. Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn. De politiske partiene. Valg og representasjon. …

Kommunepolitikk og kommunevalg. Kommunestyre, formannskap og lokaladministrasjon. Fylkeskommunen, fylkestinget.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Lag og f.oreninger på hjemstedet. Moteteknikk 1 og valg. Skoledemokrati. Elevråd.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Lag og f.oreninger på hjemstedet. Moteteknikk 1 og valg. Skoledemokrati. Elevråd.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …