Læreplanatlas

Natur, kropp og helse

Mønsterplan for grunnskolen (1974)

Miljøvett og sikkerhet

Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie). Klær og klima. Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre …

også i 2 andre eksemplarer
1974 Sitat markert på kildesiden
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… familien. Kven er eg? (kjennskap til kroppen og dei enklaste kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, rett påkledning, hygiene, tannrøkt) . Klede og klima. Skolevegen. Trafikktryggleik til og frå skolen. Oppførsel på skoleveg /med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høgtid. Advent (symbol, juleførebuing) . Jul (lage julepynt, dekorasjonar, julegåver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. …

også i 1 annet eksemplar
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… blom til frukt. Frø og frøspreiing. Hagereiskapar. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Vekedagar, månad, årstider (i vårt og andre land). Fødselsdagar. I trafikken: Trafikkreglar og trafikkskilt. Kjørebane, oppmerkingar. Nye sider ved emnet blir tekne opp når dei er aktuelle: sykling, refleksmerke, aking. Trafikksituasjonar. Kart over skolevegen e.l. Framkomstmiddel : hest/ vogn, rein/pulk, bil, buss, tog, båt, fly. …

Miljøvett og sikkerhet · Historie og Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… is. Året. Årstidene. Mørketid. Midnattssol. Klokka. Dag, døger, veke, månad, kvartal, år. Samfunnet: Verda er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i samband med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. Dei som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann Feiar. Før og no. Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar …

også i 2 andre eksemplarer
1974 Sitat markert på kildesiden
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Miljøvett og sikkerhet · Historie og Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Midnattssol. Klokka. Dag, døger, veke, månad, kvartal, år. Samfunnet: Verda er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i samband med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. Dei som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann Feiar. Før og no. Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.). Aktuelt stoff. 2. …

også i 2 andre eksemplarer
1974 Sitat markert på kildesiden
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de yngre elevene.) Mål og fag. Hva skal jeg lære ? Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). …

Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller …

også i 1 annet eksemplar
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)
miljøvett (fjell-,

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære
trafikkopplæring,

LÆRESTOFF › Heimstadlære

Lærestoff frå ei rekkje spesielle undervisningsområde er tekne med som ein integrerande del av orienteringsfaget. Det gjeld skolehage og plantestell, trafikkopplæring, konsumentundervisning, naturvern, tannvern, ernæringsundervisning, leirskole og ekskursjonar, klasserådsarbeid /elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære
miljøvett (fjell-,

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som blir omtala i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst og tilbakevendande stoff: Sport (OL, VM, NM), val heime og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg os> høgtid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), feriar, samarbeidsoppgaver skole - heim.

Menneskekroppen

Menneskekroppen · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost og klede. Bruk - Prisar — Varekunnskap Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre …

Menneskekroppen · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o.a. Menneskekroppen . Tidligere forestillinger om menneskekroppen. Legevitenskap — forskning. Hva en nå vet om: åndedrett, blodomløp, fordøyelse, kjertler, kjønnsorganer, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannpleie. Næringsstoffene, fordøyelse - oppsuging. Ernæringslære. …

Menneskekroppen · Historie og Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Viktige oppfinningar/oppdagingar før og no. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o. a. Menneskeskroppen. Tidlegare førestellingar om menneskekroppen. Legevitskap - forsking. Kva ein no veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar …

Sikkerhet i hjemmet

Biotop

Biotop · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - moderne behandlingsmåtar. WHO. Korleis organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i fjæra - På fjellet. Plante- og dyreliv i vatn og vassdrag. Hus og hage. Skolehage. Fysiske og kjemiske emne. Reine stoff og blandingar …

Biotop · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vi forsker selv: Planter og dyr. Undersøking av biotoper vår og høst. Skogen — Livet i fjæra — På fjellet. Plante- og dyreliv i vann og vassdrag. Hus og hage. Skolehage. Fysiske og kjemiske emner. Reine stoffer og blandinger. Atomer, molekyler, celler.

Mat

Forplantning hos mennesket

Brannvern

Hjelp i faresituasjoner

Solsystemet

Solsystemet · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - satellittar. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetane. Mjølkevegen. Lys, varme og kraft. Lagra solvarme. Lys - varme og …

Fysikk

Fysikk · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - satellittar. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetane. Mjølkevegen. Lys, varme og kraft. Lagra solvarme. Lys - varme og kraftkjelder. Varmespreiing. Smelting, frysing, fordamping, koking, fortetting. (Praktisk bruk i hus og heim.) Oppvarming (olje, kol, gass, elektrisitet, atomenergi) . Klima, nedbør, …

Marint liv

Årstid

Årstid · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. De vanlige planter. Dyr og fugler. Insekter (nytte - skade). Naturvern (forurensninger). …

Menneskets fysiske, psykiske og sosiale funksjoner

Menneskets fysiske, psykiske og sosiale funksjoner · Historie og Samfunnsfag

LÆRESTOFF

Lærestoffet i orienteringsfaget skal handle om: Mennesket : fysiske, psykiske og sosiale funksjonar. Korleis mennesket lever og arbeider i heim og samfunn, før og no, lokalt, nasjonalt og globalt. Liv og livsgrunnlag i naturen omkring oss, dei viktigaste stoffa, naturlovene og korleis mennesket nyttar ut naturressursane. Orienteringsfaget omfattar stoff frå tidlegare fag og fagområde :

Verdensrommet

Verdensrommet · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Lægje. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar. Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. …

Forplantning

Ernæringslære

Menneskets evolusjon

Menneskets evolusjon · Historie

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost og klede. Bruk - Prisar — Varekunnskap Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske …

Næringsstoff

Næringsstoff · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost og klede. Bruk - Prisar — Varekunnskap Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre ytre drag, sed, skikk, livssyn, religion.) …

Plante- og dyreliv

Plante- og dyreliv · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens …

Plante- og dyreliv · Historie

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljøvett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flyttfuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).