miljøvett (fjell-,
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.
(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
I sommarferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område. Turistar.
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljø vett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flytt fuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.
… topografi). California. Næringsgrunnlag (plan- Tibet. te- og dyreliv) . Arizona. Folk — bosetting. Livet ved kysten, i og på havet. De store verdenshav. Strømforhold, tidevann, is i havet, saltholdighet. Sjøfart. Sjøveisregler. Fisker (arter). Fiske, fangst. Fysiske forutsetninger. Plante- og dyreliv i havet (anvendelse). Vi er alle mennesker: De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
… Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljøvett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flyttfuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens …
LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.
(Aktuelle ting som blir omtala i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst og tilbakevendande stoff: Sport (OL, VM, NM), val heime og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg os> høgtid (jul, påske, pinse, 1.
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR
Frå geografien kan vi hente opplysningar om energikjeldene på jorda.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o. a. Menneskeskroppen. Tidlegare førestellingar om menneskekroppen. Legevitskap - forsking. Kva ein no veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… om menneskekroppen. Legevitskap - forsking. Kva ein no veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - moderne behandlingsmåtar. WHO. Korleis organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i …
