Norsk språk

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

VI. Plan 3.

En må anvende forholdsvis mye tid på språklæren.

IV. Arbeidsplan. › Språklære.

En holder ved like og utvider (festner) elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

b) Grammatikk, med stykker til analysering og klassifisering av ord.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

VI. Plan 3.

Det vil bli nødvendig å legge vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgavene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det kan også være ønskelig å skaffe seg nøyere rede på elevenes kjennskap til grammatikk, og få et klarere bilde av hvor støe de er i ortografi og tegnsetting.

Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 6. Språklære

Det er viktig at undervisningen i grammatikk har nær sammenheng med og bygger på det grunnlag barna har fått i grunnskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning og formverk må ta til etter jul dette året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original språkene.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 sider svensk og ca. 100 sider dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket. Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene.

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

VI. Plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt diktat, diktat av ukjent tekst, korte gjenfortellinger, referater av tekster, besvaring av spørsmål til tekster, besvaring av

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

Det kan lønne seg å begynne med korte, heimeforberedte diktater og siden gå over til omsettinger, referat av lest tekst, gjenfortelling av opplest tekst, brevskrivning

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

Sidemålet vil kreve spesiell oppmerksomhet for de elevene som prøver å få kompetanse etter Plan 3.

En begynner med heimeforberedte diktater og fortsetter med omsettinger, referater, gjenfortellinger og brev.

De færreste vil ha fått øving i skriftlig bruk av sidemålet.

Det er om å gjøre å få øvd inn stave- og bøyningsregler og få utviklet evnen til å ordlegge seg greit og naturlig på sidemålet.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

I sidemålet en enkel kombinert språkprøve: diktat, referat, gjenfortelling, brev.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål.

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).