Geografi

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede i » osb. ' På dei høgre stega der borna har lettare for å gjera seg rette …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » jordbruksredskap i » boliger i » bosteder i » klær i » klær i » osv. Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt konger (Farao). De store byggverkene …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det som ein meiner høver best. 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Reiskapar dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskapar. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskapar og våpen frå ymse periodar, …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

V. Soge. › I. Mål.

Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

V. Soge. › I. Mål.

Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › I. Mål.

Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… det en mener høver best. 5. Livsforhold i Norge i Steinalderen: Veidefolket Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7, Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par av …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft 6g, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda. Dette gjeld fyrst og fremst dei sermerkte industrilanda, t. d. England og Tyskland. Kåra til arbeidarane var utrygge. Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handels jordbruk i bygdene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Reiskapar dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a. Har en høve til det, nytter en også skolekringkastinga. Hjelpemidlene må være oppbevart på bestemte steder og være godt ordnet, slik at en …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o.

I samband med dette skal borna få noko rettleiing i å bruka kart.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse

Kart som viser kva plass heimstaden har i eit større område, fylke, land, heimsbolk. Fylkeskart, Noregs-kart, globus.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kart som viser heimstaden sin plass i eit større område, fylke, land, heimsbolk. Fylkeskart, Noregs-kart, globus.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegraf bygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

92 varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger : Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel).

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

Hagen. Litt om blomar og tre i nærleiken av skulen, hageblomar eller viltveksande blomar, fargar.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. h Den store mannedauden 1350 (svartedauden). i. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. ]• Kalmarunionen {1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or …

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

Hageblomar eller viltveksande blomar, fargar. Litt om dei insekt som vitjar blomane.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Dyr som finnes på stedet. (Katt. Mus. Hund. Småfugl.) Farge, levesett, karakteristiske trekk.

Krabbe, musling o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

Skriv alle dei ordlag du kjenner om vêret.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Flere emner må en arbeide med gjennom lengre tid, således vind, vær og temperatur, sola og måneskiftene, dagenes lengde i de forskjellige årstider, tida for lauvsprett og lauvfall hos forskjellige treslag, planters blomstrings- og modningstid, når insektene kommer og når de blir borte, trekkfuglenes flyttetider m.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Skriv alle de uttrykk du kjenner om været.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Arbeidsøving: En enkel almanakk — med datum og dag, med merker for vær og hendinger fra klassens liv og arbeid.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Skriv alle dei ordlag du kjenner om veret.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

91 Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under de europeiske stormaktene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

1830. 2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — , kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Tida etter 1814. 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1830. 2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — …