Tilpasning og variasjon

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1) Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord som barna vanlig bruker.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

Derimot har det mindre å seia at elevane får innprenta ei større mengd med einskildting (namn, årstal osb.)¹ som dei aller fleste elevane mødest med

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Særlig har den liten verdi i de nederste klasser.

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser. Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene — eller annet stoff.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i de ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet:

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåver som alle elevane iei klasse 1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må og få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

Både mengden av stoffet og tallet på slike kontrollspørsmål må være avpasset etter klassens standpunkt og klassetrinet.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge tider.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».²

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein kan såleis her t. d. velja høveleg stoff som klarar opp emne og tidbolkar som ikkje er tekne med i minstekrava, eller ein kan ta med lesestoff som hjelper til å djupa ut dei bolkar og emne som er oppførde til minstekrav.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn og årstall — som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her om det blir tid og høve til det også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2—4 for 5. klasse.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein må gjera utgreiinga så konkret som råd er og festa ho til forteljing om personar og hendingar. Det gjeld å finna fram til «heltane» frå fredeleg arbeids- og kulturliv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De nevnes bare deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Yed lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn og årstall — som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter kvar overskrift er det jamnast (med vanleg prent) ei stutt rettleiing om arbeidsmåte og stoff (kor mykje ein skal ta med, kva ein skal leggja mest vekt på e. I.).

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med. Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Ellers må — så langt råd er — minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til medan klassa arbeider med emnet. Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Meir bør ein ikkje krevja at dei skal læra av namn og årstal etter utfallet av dei etterrøknader som er gjorde hjå oss (U. P.).

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgåver å arbeide med.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2—4 for 5. klasse.

Slike pst.-tall er fort opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgåve).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

Serleg verdlaus er ho i småklassene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta,¹ som ein kan nytta frå andre skuleåret.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resul- tatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

I. Mål.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.