Leseopplæring

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Videre ma barna ba en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart. 1 a.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilane set ein framføre medlydane. (Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c. …

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

52 Sjølvlydane og tvilydane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

(Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilane set ein framføre medlydane.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… best høver for de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

(Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en også foran konsonantene.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleø vingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yidere må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Utenatavskrift. 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende …

111. Norsk. › I. Mål.

… ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet. b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg viktig for jamn lesing er det at borna har god pusteteknikk.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing. Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… oppkald, 2. oppattak, …

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet. Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik. Utfyllande

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving E —æ -- vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lgd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter om det er god leseteknikk.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Når en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.